Blog Image

Bellevue

Dagboksnotater

Dagboksnotater fra ferieopphold i Maison Bellevue

Koronaopphold, 17.08-26.08

Dagboksnotater 2020 Posted on 25 Aug, 2020 18:17

I disse koronatider tvilte vi oss fram til at vi burde dra ned til leiligheten for nødvendig vedlikehold.

Reisen ned gikk greit. Vi stilte med masker på flyet, og på visse deler av flyplassene. Det var ikke mye folk med på flyet til Amsterdam, men ganske mange på flyet til Nice. Lufta i flyene blir filtrert nesten 100 % for bakterier og virus. God plass på flyplassene, og folk holdt god avstand, så det føltes ikke skummelt.

Det ble et nyttig opphold:

  • Etter litt leting fikk vi tak i ny styringsenhet til vanningsanlegget. Litt knoting for å få den programmert, men den funker
  • Vi har luka i hagen og kjørt 16 sekker til déchetteriet
  • Anders har reparert persiennene på døra i stua. Han prøvde seg på den på det lille vinduet også, men den er ødelagt
  • Bilen har vært både til service og EU-kontroll
  • Internett er endelig oppe igjen. Linja var lagt tilbake, men det mangla forbindelse til liveboxen. Chat med Orange en halv time, og internett funker

Siden vi ikke var helt ut forsikra fordi vi dro til Frankrike på «rødt», har vi vært veldig forsiktige. Vi unngår menneskemengder, holder avstand, bruker antibac, og handler i butikken i lunsjtida. I juli var smittetallet i Frankrike på færre enn 10 smitta pr 100 000. Nå øker det hele tida og har nå passert 40 smitta pr 100 000. Enda verre er det i nabofylket, Bouche-de-Rhone som har mer enn 120 smitta pr 100 000. Som ellers i Vest -Europa er det nå mest unge mennesker som tester positivt. Heldigvis blir de ikke så syke og legger ikke beslag på så mange sykehusplasser og intensiv.

Det har ikke vært så mye sosialt, både pga korona og fordi vi har stort sett jobba. Vi var på boulebanen en fredag, og det var hyggelig å møte gjengen igjen. Vi har hatt norsk vennepar til middag, og vi har vært der til lunsj, i dag, dagen før hjemreise. Trivelig.

Vi har spist ute en gang, lunsj i Salernes. God galette. Ellers litt drikke på kafe.

På slutten rakk vi noen sykkelturer, tidlig om morgenen (varmt). Til Salernes med innlagt bad, til Flayosc og St. Antoninrunden.

I morgen, onsdag, drar vi hjem. God venn kjører oss til toget. Vi håper å få testa oss på ankomst flyplass, og så drar vi rett i karantene. Mat er bestilt og blir levert på døra.

Da håper vi at Frankrike får kontroll på smitten og blir grønn/gul igjen. Snart. Og at vi kan sitte rundt det nye «grønne bordet».



Januarferie

Dagboksnotater 2020 Posted on 22 Jan, 2020 16:32

14.-23.01
Ni januardager i Frankrike er over. Været har vært ganske bra. Litt regn i begynnelsen, men deretter oppholdsvær og temperaturer opp til 14 grader, midt på dagen.

SYKLING
har stått på programmet. Kjølige morgener, derfor ut ved 11-tida. Hjemover tidlig ettermiddager. Vi har sykla til Salernes, St. Antonin, Flayosc og Saint – Raphaël, med innlagt lunsj. Perfekt! 


BELLEVUE
Vi fikk installert aircondition/varmepumpe i høst og var spent på varmeeffekten. Den var topp! På kort tid var det deilig og varmt i stua. .
I postkassa var det brev om skifte av strømmåler. Vi skulle ha kontakta firmaet før 01.01.2020. Men da var vi jo ikke der. Da var det å ringe fransk nr for å avtale tid for bytte. Dama snakka bare fransk. Fort og mye. Jeg sa at jeg snakker ikke så mye fransk, vær snill snakk sakte. Dama kjørte på med mange gloser. Like fort. Til slutt ble vi enige om et tidspunkt. Hurra. Da mangla det bare et fransk mobiltelefonnummer. Hjelp! Da kom vi på at vi kunne ringe en venn. Dama holdt linja og telefonnummeret til vennen ble notert. Og i dag ble måleren bytta. Og hos naboen. Hurra. 

Internett datt plutselig ut dagen etter vi kom ned. Da var det å drasse med seg liveboksen til Orange i Draguignan. Ikke kø! Boksen ble testa og funnet i orden. Telefonnummer ble overbrakt med beskjed om å ringe tekniker. Engelsk helpdesk. Etter tre forsøk kom vi endelig fram til en mann som holdt linja så lenge at vi tror det blir ordnet. Visstnok i løpet av fem dager. Heldigvis har vi en snill nabo som lar oss bruke wifien.


VINTER OG JANUAR I PROVENCE
betyr stille landsbyer. Men likevel lever disse småbyene hele året, her ute på landet. Noen restauranter er «conges» i begynnelsen av januar. Litt ferie skal de også ha. Men de fleste er oppe. Koselig å sitte inne og spise, høre skravla fra franskmennene, observere arbeidsfolk spise lunsj med flere retter og mye vin, og lure på hvordan arbeidsevnen blir etterpå. 


Boule blir arrangert hver fredag, året rundt. Vi fikk med oss en. Trivelig å treffe de flotte folka! Ellers ikke mange kjente her. Bare en. Og det gjør mye det: hente og bringe til stasjonen. Takk. Og ikke minst trivelig samvær både her og der til god mat. Vi skulle endelig oppleve den mye omtalte restauranten i Fox-Ampoux. Reserveringen var gjort, vi troppa opp, men det var stengt tirsdager. Pytt, pytt. Da dro vi bare videre til Aups og spiste nydelig lammeskank der. Og café gourmand: kaffe med en del små desserter. Bra opplegg: jeg får kaffen, Anders dessertene.


Naturen er grønn, noe blomstrer alltid, og ved kysten fant vi utsprungen mimosa.


GRÈVE, STREIK
Franskmennene er visstnok verdensmestre i å streike. Spesielt togpersonell. Ofte streiker de om våren, og vi kan få problem med å komme med tog fra Nice til Les Arcs. Togpersonellet har gode vilkår og kjemper for å beholde dem.


Gule vestene har holdt på med blokader og demonstrasjoner mesteparten av fjoråret.


Før jul ble et forslag om samordning og endring av pensjonsrettighetene lagt fram. Mange har reagert med frustrasjon og sinne. Denne gangen er er det all transport som blir hardt ramma: metro, lokaltog og TGV. I vårt distrikt har kanskje ca 30 % av togene gått, og hvilke som går, blir lagt ut dagen før kl 17.


Etter å ha diskutert reformen i 18 mnd og forhandlet i 4, brøt streiken ut 5.12.2019, og holder på. Det er den lengste streiken noensinne I Frankrike. Myndighetene har måttet gå tilbake på en del av kravene. Kanskje det løser seg snart. Trepartssamarbeidet som vi har i Norge eksisterer ikke her, så det er mer komplisert å forhandle.


Les gjerne mer på Franska fönster:
https://franskafonster.blog/2020/01/17/ar-slaget-om-frankrike-avgjort/


Nå ser det ut til at togavgangene nærmer seg normalen. Da satser vi på at toget går morra!


I skrivende stund er det 14 grader og sløret sol. Gleder oss til opphold i april og mai, med mange turer med korte bukser.



Oktoberferie

Dagboksnotater 2019 Posted on 31 Oct, 2019 17:15

Fire herlige uker i Provence er over. Vi har hatt noen få regndager, men ellers har det vært stort sett deilig, norsk sommervær: sol og over 20 grader. Det betyr mange timer ute hver dag, på sykkel, på gåturer, avslapping og lesing i godstolen. Legg til ferske, kortreiste råvarer, lange måltider og hyggelig samvær. Til sammen blir det en bra kombinasjon av treningsleir og inspirasjonseminar.


BELLEVUE er denne gangen oppgradert med nytt utebord + 8 stoler. Passa perfekt. Kjøpt på marketplace av en mann i Vidauban. Han hadde heldigvis varebil og kjørte det hjem for oss, ellers skjønner jeg ikke hvordan vi kunne fått det til. Han ble bleik da han skjønte bordet skulle ned noen trapper. Med hjelp av naboen gikk det også! 


På loppemarkedet hanka vi inn noen flere drikkeglass. Kjekt å ha.


SYKKELTURENE har gått til kjente steder: 

  • Tourtour – Ampus
  • Flayosc
  • Saint Raphaël
  • St. Antonin
  • Ch de Berne
  • Ramatuelle og NYE Ednastranda
  • Le Thoronet
  • Martinette
  • Les Arcs, Trans
  • Draguignan


Det er berre lekkert å sykle mellom vinmarkene, gjennom skogen, innom landsbyer, til havet, medbrakt lunsj, eller restaurantlunsj.


Vi koser oss med mat og drikke, og Anders er heldig som oftest ender opp med to desserter.


UTFLUKTER

Boulevenner inviterte til fjelltur i Basse Verdon, ca 10 km, med utgangspunkt i Quinson.  Åtte personer og en hund hadde en hyggelig tur, i fint vær. Først gikk turen langs innsjøen. Vakkert! Deretter gjennom en våt hule, gjennom en urskog, og deretter opp på fjellet til kirken. Matpause med utsikt før retur. Flott tur! Sjekk den fargen på vannet da!

PROVENCETRÅKKENs ansatte har ferie denne gangen. Dvs litt utforsking er artig, derfor ble det en natt på Nestuby vinslott utenfor Cotignac. Det ble en positiv opplevelse. Fint rom, hyggelige ansatte, kjempestort basseng, god vin og deilig middag på restauranten i nærheten. Ankepunktet er avstanden til Cotignac, tre kilometer uten gatelys. Eventuelt må transport fikses, eller alternativt take-away den ene av de to dagene vi skal bo der. 

LES BAUX DE PROVENCE OG SAINT REMY DE PROVENCE

Sammen med norske venner tok vi turen nordvestover. Målet første dagen var Les Baux og kunsthula: Carrières de Lumières. Vi ankom i passe tid til lunsj og var så heldig at vi fikk plass på en restaurant med utsikt! Masse folk og biler. Mest franskmenn. Vi lurte litt på hvorfor det var så mange folk, men kom på at det var jo «congé» – høstferie for skolebarna.

Heldigvis hadde vi kjøpt billetter til «spektakelet» på nettet så vi slapp å stå i den lange køen. I kunsthula var det denne gangen en forestilling med bilder av Van Gogh og japanske malere. Foto på alle flater, til og med i taket. Bildene skiftet og beveget på seg, til musikk. Skikkelig artig opplevelse.


Ca en mil unna ligger Saint Remy hvor vi overnatta på et lite hotell, rett ved sentrum. Hyggelig betjening og god frokost!

På kvelden havna vi på restaurant: La Gousse d’ail (hvitløksfeddet). Det ble litt av en opplevelse med ansatte tatt ut av en film: to stk aldrende personer og en yngre mann som likna veldig på en sjakkspillende forfatter. Dekorasjonene i lokalet var også meget spesielle: maksimalisme, og innerst ved toalettet snubla vi over et museum av gamle transport-mini-kjøretøyer. Artig! Maten var god også!


Formiddagen etter gikk vi på kryss og tvers i gamlebyen, smale bilfrie gater med spennende butikker. For å oppdatere oss mer på Van Gogh besøkte vi byens museum: Musée Estrine som hadde en fin presentasjon av Van Gogh som bodde i denne byen det siste leveåret. Han la seg frivillig inn på stedets asyl, han slet psykisk. Likevel var han produktiv og malte ca 150 malerier dette året. Museet viste en film som dokumenterte hvordan landskapet inspirerte Van Gogh. Interessant! En bok om hans opphold ble med hjem i leiligheten. 


Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. 

HJEMTUR i morra, og dagen har gått med til rydding og vasking. Litt dårlig vær så da ble det fem-minutteren til Listhaug, opp trappa til byfjellet. 

Heldige vårs er bedt til middag hos naboen i kveld. 


I morra blir det det vanlige opplegget med tog til Antibes for lunsj, deretter Nice, Amsterdam, Torp.

Au revoir, maison Bellevue.



Oliven, klokketårn og skodder

Dagboksnotater 2019 Posted on 25 Oct, 2019 17:02

OLIVEN
Det var fønikerne og grekerne som grunnla olivenkulturen langs Middelhavet for mer enn 2 500 år siden. Det vokser oliventrær nesten over alt i Provence, men ikke høyere enn 600 meter. Oliventrærne tåler godt tørke, men er følsomme for frost. Det sies at ønsker du en feriebolig med godt klima, sjekk om det er oliventrær i nærheten.

Det er mange forskjellige slag, noen store, svarte og kjøttfulle. Andre kan være små og grønne. Oliven som skal bli spiseoliven legges i saltlake i minst 3 måneder. Det finnes mange varianter å få kjøpt på markedene. Andre slag presses til olivenolje. Det går med 4 kilo oliven til 1 liter olje.

Olivenhøsten skjer på høsten, de grønne matolivenene plukkes i oktober, mens de store svarte plukkes fra november og utover. Olivenene plukkes for hand, og det tar lang tid. Mange i boulegjengen plukker oliven fra sine trær, og så sendes de felles til pressing. Stas med egen olivenolje, kanskje også med etikett. Som denne vi har fått av noen norske venner. Ekte jomfruolje! Det er bare olivenolje som er framstilt ved kaldpressing, uten tilsetting av noen art, kan kalles huile d’olive vierge (jomfruolje).

Kvaliteten på oljen veksler fra område til område, og fra år til år. Som med vin, er det snakk om sorter, klima, modenhet og olivenmøllas håndtverk. En god mølle ligger i Flayosc.

Oliventrærne er utsatt for insekter som kan gjøre stor skade. Flasker med innhold som insektene skyr, blir hengt opp i trærne.

KLOKKETÅRN

Provence er kjent for sine klokketårn av smijern – kampanilene. Hver lille by har sitt, og alle er forskjellige. De fleste tårnene er fra 1700-tallet.

Klokketårnet består av et stativ av smijern der det henger en klokke i toppen. Ofte har den også små metallflagg som viser vindretningen. Klokketårnene tåler den sterke mistralen, vinden blåser rett igjennom.

Noen ganger sitter klokketårnene på andre bygninger enn kirker. Da kunne klokkene varsle om annet enn det religiøse, feks brann.

Under er det tårn fra Salernes, Lorgues, Le Luc, Flayosc og Trans.

SKODDER

Skoddene holder vind, sol og tyver unna. Men de er også dekorative innslag på fasaden. Nyanser av lavendelblått, lysgrønt, brunt eller vinrødt er vanlige fargevalg. Ofte er det hvitt rundt vinduet, det sies å holde insekter borte.

Skoddene kan åpnes litt, eller helt. Om sommeren lukkes de igjen på det varmeste på dagen, og åpnes om kvelden for å få luft inn. Om vinteren er det motsatt.

Det er artig å rusle rundt i byen og observere alle de flotte skoddene.




Litt ferie, mest jobb

Dagboksnotater 2019 Posted on 07 Sep, 2019 18:47

To uker i Frankrike er snart over. Vi starta med en ukes ferie/forberedelser til årets siste sykkeltur.

Ukas prosjekt var installering av klimaanlegg/varmepumpe. Brumiclim kom presist mandag morgen kl 08,30, som avtalt. To dager, to timer seinere var jobben gjort! Tre mann: to voksne karer og en lærling som de sendte under for den verste jobben. Heia Brumiclim!

Kirsti fikk en lei hoste. Tørrhoste. Særlig om natta. Fredag var det innom legen, og der ble konstatert mykoplasma. Legen ordinerte en lang rekke med remedier, men Kirsti nøyde seg med antibiotika og hostesaft. Det virka både fort og bra!

Fredagen før sykkelturen fikk vi med oss aioli i Salernes. Stas!

SYKKELTUREN starta lørdag med frakting av sykler i flere omganger til utgangspunktet, Les Arcs. Dvs, sykkelfrakten starta egentlig dagen før der, med elsykkelen fra sykkelbutikken i Carcès.

Deltakerne, fire par, ankom ca kl 14 og kunne sette fra seg bagasjen på rommene. Kjapp omkledning til korte bukser og lette topper. Det var nemlig varmt. Veldig varmt. 35 grader.

Første dagen er heldigvis en kort tur til Chapelle de Roseline. Underveis ble det en enkel lunsj med bagett i skyggen under trærne.

Dagen etter var det like varmt, og folk var forsiktige på vinsmakinga på Ch de Martin. Dama var like sprudlende som vanlig, folka var en smule merka av varmen, men det er umulig ikke ble sjarmert.

Dagen etter der, løya det litt med varmen, og de to siste dagene falt temperaturen til under 30!

Noen av gutta fant ut at det var mer behagelig å kaste trøya. En tilstedeværende franskmann trua med bot på 70 euro. Så her sparte vi mye penger. Foto: Ellen Krohn.

På hotellet i Le Thoronet var det stor begeistring! Mr Haukaas fikk stor klem, og de proklamerte nytt navn på hotellet: Hotel Haukaas, redigert til Hostellerie Haukaas. Pga av problematisk utenlandsk navn, ble alle enig om Hostelleri Hawkhill ?

Reiselederne var litt bekymra for folka i varmen derfor det ble en tur på apoteket for innkjøp av drikk med påfyll av diverse vitaminer og elektrolytter.

Det ble foreslått snarveier siden det var så varmt, men neida, alle skulle sykle den oppsatte ruta! Imponert! Særlig av han som ikke hadde sykla på 1 1/2 år, og egentlig slutter å fungere ved passering av 23 grader. Det gikk fint, veldig fint!

Vi har overnatta på morsomme steder og spist mye god mat! Kjøleboksen i bilen strevde med å holde temperaturen nede i varmen, så for sikkerhets skyld kjørte vi på saltmat. Og ost.

Alle overnattingsstedene har svømmebasseng. Det var spesielt populært i år.

De siste to dagene var vi i Lorgues. Den ene dagen lunsj i Villecroze, og avslutningsdagen på Chateau de Berne.

Vinhøsten har såvidt begynt, og vi så noen maskiner ute på vinmarkene.

I går og i dag er deltakerne skyssa hit og dit. Vi er glade for at det gikk så greit hele veien. Uten uhell, ingen sykdommer. Det har vært en glede å sykle sammen med de flotte folka. Ingen sure miner, eller klaging på noe. Bare positivitet å innkassere.

Nå hviler vi ut etter å ha vært hvit tornado rundt i heimen. Snart hjemtur, men om ikke så lenge er vi tilbake.



Tråkk nr to, ett kapell og to kirker

Dagboksnotater 2019 Posted on 20 May, 2019 07:41

TRÅKK NR 2
Vårens andre tråkk er unnagjort med nye, flotte deltakerne: tre par og ett venninnepar. På denne turen har været vært enda bedre: ca 25 grader og sol det aller meste av tida. Onsdag morgen våkna vi til skumle skyer, og det var kaldt, men regnet holdt seg i skya, og vi ankom Lorgues i stadig bedre vær.


I følge vertskapet på det chambre d’hotes vi lå på i Cotignac, har denne våren vært «bizarr», dvs kald og med mye regn. Men den første frokosten spiste vi ute i nydelig sol og tenkte tilbake til den gangen vi sykla med Aud og overnatta samme sted.

Og naturen da gitt, med alle vinmarkene med lysegrønne blader, blomstene i grøftekantene som inviterer insektene til et besøk, og valmueengene som er akkurat like vakre som på bilder.
Som alltid lærer vi noe nytt for hver tur, som igjen fører til litt korrigeringer. Deltakerne var fornøyde: fine sykkeltraséer med lite trafikk og overkommelige bakker, artige overnattingssteder og god mat. En av deltakerne sier:

»En fantastisk, uforglemmelig uke! Tusen takk til både reiseledere og medsyklister!»

Sånt varmer våre hjerter!

TRE KIRKER VERDT Å BESØKE:

CHAPELLE SAINTE-ROSELINE
Dette kapellet ligger ved Les Arcs, rett ved Chateau Sainte-Roseline.

Kapellet har fått navn etter Roseline de Villeneuve som vokste opp på slutten av 1200-tallet, i borgen som nå er Logis de Guetteur. Hun var datter av den mektige baronen av Arcs og led ingen materiell nød. Men Roseline syntes synd på de fattige og ville gjerne hjelpe dem ved å gi bort litt av overfloden. Men den slags ville ikke faren høre tale om! Det fortelles at Roseline likevel delte ut mat. Vaktene stoppet henne på vei ut og ville vite hva hun hadde i kurven. «Roser», løy hun. Da hun åpnet lokket var maten på mirakuløs vis omgjort til roser.

Da Roseline ble voksen, forlot hun slottet og ble tatt opp i et kloster. På 1800-tallet ble hun kanonisert, og pilegrimer begynte å strømme til klosteret. Roseline befinner seg fremdeles i klosteret, som nå har skiftet navn til Chapelle Sainte-Roseline. Der ligger hun i ett glassmonter, og legemet er i bemerkelsesverdig god forfatning, tatt i betraktning de snart 700 årene som er gått siden hun døde.


Kapellet har mange kunstskatter, bl.a. en vakkert utskåret altertavle og en mosaikk av Chagall som forteller om et annet mirakel i Roselines liv.

Kapellet er bare åpent om ettermiddagen.

SANCTUAIRE NOTRE DAME DE GRACE, COTIGNAC

På en høyde i Cotignac ligger det en kirke som er viet den hellige Jomfru Maria. Rett ved Turistkontoret finner du skilter som viser veien til det hellige stedet, først langs veien, deretter på stien opp gjennom porten. På toppen er det flott utsikt over byen og dalen.



På dette stedet viste Jomfru Maria seg for John de la Baume, 10. og 11. august 1519. «Jeg er Jomfru Maria, gå og tal med geistligheten i Cotignac og be dem bygge en kirke på dette stedet, og som skal hete Notre Dame de Grace».

14. september 1519 ble grunnstenen lagt.

7. juni 1660 viste Hellige Josef seg.

Kirken har vært et pilegrimsmål gjennom mange århundrer, og i år i 2019 er det 500 års jubileum med flere arrangementer.

Rundt kirken er det montert tavler med informasjon, men dessverre bare på fransk. Kirken er åpen hver dag for ro og kontemplasjon, og for deltagelse på messer.


L’EGLISE NOTRE DAME OG LE PARDON, CORRENS

På vårens første sykkeltur stoppa vi som vanlig på kafeen i økolandsbyen Correns. Da dukka det opp en mann som lekte turistbyrå og snakka i vei på fort fransk om den flotte kirken som befant seg 100 meter unna der vi satt. Og som vi aldri hadde vært inni.

Han taua oss med inn i og fortsatte på like fort fransk å fortelle om kirken og porte du pardon, og som jeg forsto halvparten av. Men du verden for en kirke, og for et spesielt interiør. Makan!

Kirken ble bygget mellom 1736 og 1741 for å komme nærmere innbyggerne. Innvendig er det et flott barokt høyalter i nøttetre, dekket av gullblad. Forøvrig er kirken full av statuer og malerier.

En spesiell seremoni er knyttet til denne kirken: LE PARDON, tilgivelsen, og spesielt Den store tilgivelsen som finner sted hver gang 3. mai faller på en fredag, som i år 2019! Dette skjer med fredager hvert 6, 5, 6 og 11 år, i en 28-årig syklus. Kirken har to dører: hoveddøren og La Porte Pardon – tilgivelsesporten som bare blir åpnet ved disse arrangementene.


Seremonien begynner på kvelden 2.mai med en fakkelprosesjon, åpning av porten og en natt med tilbedelse. Neste dag, fredag 3. mai, fortsetter feiringen med messe, prosesjon gjennom landsbyens gater og lukking av porten.


Denne seremonien skulle jeg gjerne fått oppleve, men det leste jeg altså om etter den var ferdig. Nå må jeg vente 5 år til neste gang. Uansett er kirken verdt et besøk!

SOSIALT LIV
blir det mye av på sykkelturene. Vi er tett på hele turen, og det er både hyggelig og givende å være sammen med så positive folk.

Ellers kjenner vi mange i Lorgues etter hvert, og vi har vært både her og både der til mat og snakk og boule. 17, mai var vi sammen med andre nordmenn, først til aperitiff og deretter til middag på en av byens restauranter. Vi konstaterte at været var atskillig bedre i Norge enn i Provence. Det var helt greit. Hyggelig hadde vi det uansett!

Vi tok en tur til Saint-Maxime sist søndag. Der hadde vi nemlig aldri vært. Lunsj ble inntatt på Restaurant W etter anbefaling av Anita og Carsten. Moro også å besøke dem på hotellet de bestyrer!

Boule hver fredag med svenskegjengen er også et høydepunkt!

VÆRET
har vært litt dårlig med kalde netter og en del regn. Men sola skinte når vi behøvde den mest: gjennom de to ukene med sykkelturene. Spesielt lunsjer ute i det fri, er populært, og det fikk vi til alle dagene!


DE SISTE DAGENE FØR HJEMTUR
er det alltid litt ordning og fiksing.

– ny gassbeholder er innkjøpt til grillen
– overhaling av sykkelen med det harde giret
– klipping av busker og trær
– få på plass avtaler for overnatting for neste år
– satt opp en utebod til hageredskap

Vi var på jakt etter taklampe til badet, men fant ikke noen som passa. Gulvet er iskaldt og sengeforleggere til det andre soverommet sto også på handlelista. Hvor i all verden kjøpte vi de to vi har?

Dagen føre hjemreisedagen ble det endelig en sykkeltur til kysten med deilig moules au curry i Frejus port. Det var noen skumle skyer rundt forbi, men de holdt seg heldigvis på avstand. Med full mage løfta vi syklene på toget tilbake til Les Arcs, og da gjensto bare deilige bakker opp til Lorgues. Sola brant på låra, og svetten hagla under hjelmen. Herlig! Ankomst heimen med nok kaldt drikke i kjøleskapet. Toppen dag! Nå gjenstår litt rengjøring, litt pakking, og så er det hjem i morra.

Seks uker har gått utrolig fort, selvfølgelig fordi vi har arrangert to sykkelturer. Nå GLEDER vi oss til å treffe familie og venner igjen.



Halvveis i tråkkinga

Dagboksnotater 2019 Posted on 08 May, 2019 15:44

EN TRÅKKETUR UNNAGJORT
i bra vær og med supre deltakere. Søndagen var det sur vind og tungt i motbakkene. Deretter stilna vinden, og det ble ca 20 grader. Det var kaldt om nettene, så ulltrøya ble flittig brukt hver morgen. Men regntøyet ble liggende i sekken.

Det meste gikk «på skinner». Bortsett fra søndag morgen da bilen ble låst med nøkkelen i tenninga. Heldigvis var naboen på ferie i Bellevue, og han forsynte oss med ekstranøkkelen. Hurra! Deltakerne sykla, og det ble drukket og spist. Til tross for trimminga ble nok ingen slankere etter denne turen heller. Og alt var «dasamlegt» i følge islendingene.

Naturen viste seg fra sin beste side:

FERIE og DAGLIGLIV
blir det på oss før, mellom og etter sykkelturene. Da blir det sykkelturer i alle retninger, gjerne med innlagt piknik, eller lunsj i en eller annen liten landsby.


Vi tenker på å legge inn aircondition/varmepumpe og har fått anbud fra Brumiclim. Planene var å få installert det mens vi er her i våres, men så må vi altså søke Generalforsamlingen i Bellevue om lov. Det burde vi ha tenkt, men det gjorde vi altså ikke. Assemblée générale er i slutten av juni, så dermed blir det ikke noe klimaanlegg før på ettersommeren/høsten.

Anders har satt opp flere hyller i garasjen for oppbevaring. Helt supert!

HELLIGDAGER I MAI er det mange av i Frankrike også.

1. MAI = Journée internationale travailleurs, Fête du travail

blir markert med politiske opptog, som i Norge. I år var man spent på om de gule vestene skulle lage bråk, spesielt i Paris. Politiet møtte mannsterkt opp for å holde styr på massene. De fleste av de 28 000 demonstrantene oppførte seg ordentlig, men det kom til sammenstøt, og ca 40 ble såret, og over 300 ble bøtlagt.

Ute på landet går det fredelig for seg. En hyggelig 1. mai-skikk er at man gir hverandre liljekonvaller. I Frankrike mener man at en kvist med liljekonvall med 13 bjeller vil bringe lykke. Hvert år produseres det 60 millioner liljekonvaller, og disse selges individuelt, eller i krukker. Det aller meste blir høstet i Nantesregionen, resten kommer fra Bordeaux. Over alt på denne dagen står det folk og selger konvaller, på gater, på torg, på ulike plasser.


8. MAI, frigjøringsdagen

er helligdag i Frankrike. I alle byer og landsbyer blir denne dagen markert med opptog, taler og kransnedleggelse ved minnesmerker fra krigen. I Lorgues var det oppmøte ved rådhuset, deretter tog til General Charles de Gaulle-plassen hvor statuen står. Så var det tid for taler, utdeling av heltemodige kors, blåsing i trompet og blomster på minnesmerket.

FOOD TRUCK FESTIVAL på Chateau de Berne er alltid hyggelig å få med seg. Mange biler selger det meste av mat: sushi, mexikansk, vietnamesisk, pizza, pannekaker mm. Og så selger de vin fra slottet, så klart, på glass og flasker. Folk sitter over alt på plenen, eller ved de få bordene, og koser seg med mat, mens de lytter til den levende musikken.


VÆRET har vært greit, kalde netter og varme dager. Fra helga skal det bli varmere, og enda mer sol. Det blir topp, særlig for neste tur med Provencetråkken!

Naturen varter stadig opp med nye blomster i grøftekantene, og det er en fryd for øyet når man sykler rundt i landskapet.



Våren er kommet i Provence

Dagboksnotater 2019 Posted on 22 Apr, 2019 19:02

UKA FØR PÅSKE

var det endelig på tide med en tur til Frankrike. Opp kl 4.00 for å rekke morraflyet til Nice, via Amsterdam, er som alltid en prøvelse, men herlig når vi kommer fram 11,30. Vi var i rute og rakk toget, der gjestene, Sigrid og Arne, allerede hadde installert seg. Ankomst Les Arcs begynte jakten på drosje. Som vanlig ingen å se på holdeplassen. Etter flere samtaler uten napp, fikk vi tips om et nr til en drosjesentral. Og ikke lenge etterpå kjørte den inn på plass! Mens vi venta kunne vi beundre den vakre blåregnen på togkafeen.

Uka har bydd på varierende vær: regnbyger og sol konkurrerte om herredømme, men da tilpassa vi aktivitetene etter været.

Vi har fått med oss

-> Gåtur til Ch de Berne med deilig lunsj

-> Biltur til Cotignac med spasertur til Notre Dame de Grace, kirken på toppen. Og deretter besøk til grottene med innlagt piknik

-> Fredagsboule med skandinaviske gjengen.

-> Sykkeltur til Flayosc. En gledelig nyhet er at det er asfaltert inni alle tunnelene!

På avreisedagen marsja vi to runder på byfjellet før vi satte gjestene på toget. Takk for nå og velkommen igjen!


FRANSK PÅSKE

I Norge feirer vi påske en hel uke med fri fra onsdag kl 12 til mandag. I Frankrike er kontorer og butikker åpne hele uka. Selve høytiden feires med fri fra lørdag til mandag. En langhelg altså.

I følge den gamle katolske skikken stilnes de franske kirkeklokkene mellom skjærtorsdag kveld og 1. påskedag for å minnes Jesu bortgang. Barna blir fortalt at kirkeklokkene er fløyet til Roma for å bli velsignet av paven. 1. påskedag flyr de tilbake og har med egg som slippes ned i hagene, og klokkene ringer for å glede seg over Jesu oppstandelse.

I Tourtour er det eggfestival hvert år på 1. og 2. påskedag. Vi syklet opp alle bakkene i bra vær, med litt vind. Hele landsbyen er full av egg, kyllinger og høner i papp og plast. På husvegger, i trærne, i rundkjøringene, over alt henger og står dekorasjonene. Her er det mange aktiviteter for barna: eggfotball, eggmaling, eggklatring, konkurranse om beste kykeliky, og ikke minst: chasse aux ouefs, eggjakt. Barna får utdelt en tom eggkartong som de skal fylle med egg de finner, gjemt rundt i landsbyen. Når kartongen er fylt veksles den inn i sjokoladeegg. I Norge leter man etter ett stort egg, her leter man altså etter mange i vanlige størrelser.

Brassband spiller, grillukta svir i nesa, kjempestor omelett lages og selges i deler, og folk koser seg og suser rundt, eller sitter på kafe og tar en kaffe, en «demi», eller et glass vin.

Den store kirken i Lorgues er endelig åpen igjen etter mange års restaurering. Fredag ble det arrangert korsvandring opp alle trappene til St. Ferreol, den lille kirken på toppen av byfjellet. Det var stopp ved alle stasjonene med Jesus lidelseshistorie, med kort tekstlesing og vakker sang.


Lørdag kveld var det messe, og vi satt noen minutter og hørte på tekstlesing og sang mens vi frydet oss over det vakre interiøret.

2. påskedag fikk vi med oss en konsert i den lille kirken Sainte Anne. Konserten var en del av Festival Gloriana, en musikkfest med arrangement i de små kapellene i distriktet. Det var Bach på programmet. En på cello og en på fiolin bytta på å spille. Da konserten var ferdig og applausen la seg, dro de til med ekstranumre, duetter. Det ene etter det andre, til stor begeistring for de frammøtte. Og applausen ville ingen ende ta, for ekstranumrene var det flotteste på hele konserten. Artig og fin opplevelse.

I påska, som i Norge, spiser franskmennene mye eggretter, omeletter og paier. Egg symboliserer at fasten er over, og det er tid for festmat etter fasten.

1. og 2. påskedag samles familiene til store måltider, og lam er brukt i mange påskemåltider, feks lammelår. Til dessert serveres ofte terter, kaker og andre godbiter, gjerne noe med sjokolade.

Vi spiste middag på La Voute med norske venner på påskeaften. Godt og rimelig. Og hyggelig.

SYKKELTURER

er på programmet så sant det er vær til det. Denne uka har vi sykla til:

.. Aups. Vi hadde egentlig tenkt oss på forlengelsen av Euro velo 8 til Sillans, men tok feil vei i rundkjøringen. Det ble mange bakker opp. Premien var lunsj. Og nesten bare nedoverbakker tilbake.

.. Cotignac for å bestille bord til sykkelgjengen og for å lete etter b&b vi skal ligge på siden det ikke er plass til oss på La Licorne. Vi fant det til slutt, men det så veldig lukket ut. Men det blir sikkert bra. Og så ble det piknik på torget før returen via Entrecasteaux, St Antonin.

..Tourtour for å sjekke eggfestivalen. Også mange bakker opp, og det motsatte tilbake.


..Draguignan for å klage på skatten, deretter via «vigne à velo» til Les Arcs, og innom sykkel butikken i Vidauban for å reservere elsykkel.

.. diverse andre kortere ruter

VÆRET

har vært fint denne uka. Vi bytta ut vinterdynene da nattetemperaturene økte fra 4 til 10-13. Dagene tryller fram nesten bare sol og 20 grader. Skikkelig væromslag altså.

Naturen er vakker med lilla Judastrær, blåregn, gule busker, røde valmuer og blå iriser. Vinstokkene står ennå ganske nakne, men noen steder strutter de med ørsmå grønne blader og forsikrer alle at det blir vin i år også.



Hjertet fylles med takknemmelighet, samtidig som vi føler avmakt over for det som skjer på Sri Lanka. Over 290 døde så langt. Og tidligere i uka brant det i den franske nasjonalhelligdommen Notre Dane de Paris.

En menneskelig tragedie, og en sterk skadet kirke. Det er en påske vi aldri vil glemme.



« PreviousNext »