TRÅKK NR 2
Vårens andre tråkk er unnagjort med nye, flotte deltakerne: tre par og ett venninnepar. På denne turen har været vært enda bedre: ca 25 grader og sol det aller meste av tida. Onsdag morgen våkna vi til skumle skyer, og det var kaldt, men regnet holdt seg i skya, og vi ankom Lorgues i stadig bedre vær.


I følge vertskapet på det chambre d’hotes vi lå på i Cotignac, har denne våren vært «bizarr», dvs kald og med mye regn. Men den første frokosten spiste vi ute i nydelig sol og tenkte tilbake til den gangen vi sykla med Aud og overnatta samme sted.

Og naturen da gitt, med alle vinmarkene med lysegrønne blader, blomstene i grøftekantene som inviterer insektene til et besøk, og valmueengene som er akkurat like vakre som på bilder.
Som alltid lærer vi noe nytt for hver tur, som igjen fører til litt korrigeringer. Deltakerne var fornøyde: fine sykkeltraséer med lite trafikk og overkommelige bakker, artige overnattingssteder og god mat. En av deltakerne sier:

»En fantastisk, uforglemmelig uke! Tusen takk til både reiseledere og medsyklister!»

Sånt varmer våre hjerter!

TRE KIRKER VERDT Å BESØKE:

CHAPELLE SAINTE-ROSELINE
Dette kapellet ligger ved Les Arcs, rett ved Chateau Sainte-Roseline.

Kapellet har fått navn etter Roseline de Villeneuve som vokste opp på slutten av 1200-tallet, i borgen som nå er Logis de Guetteur. Hun var datter av den mektige baronen av Arcs og led ingen materiell nød. Men Roseline syntes synd på de fattige og ville gjerne hjelpe dem ved å gi bort litt av overfloden. Men den slags ville ikke faren høre tale om! Det fortelles at Roseline likevel delte ut mat. Vaktene stoppet henne på vei ut og ville vite hva hun hadde i kurven. «Roser», løy hun. Da hun åpnet lokket var maten på mirakuløs vis omgjort til roser.

Da Roseline ble voksen, forlot hun slottet og ble tatt opp i et kloster. På 1800-tallet ble hun kanonisert, og pilegrimer begynte å strømme til klosteret. Roseline befinner seg fremdeles i klosteret, som nå har skiftet navn til Chapelle Sainte-Roseline. Der ligger hun i ett glassmonter, og legemet er i bemerkelsesverdig god forfatning, tatt i betraktning de snart 700 årene som er gått siden hun døde.


Kapellet har mange kunstskatter, bl.a. en vakkert utskåret altertavle og en mosaikk av Chagall som forteller om et annet mirakel i Roselines liv.

Kapellet er bare åpent om ettermiddagen.

SANCTUAIRE NOTRE DAME DE GRACE, COTIGNAC

På en høyde i Cotignac ligger det en kirke som er viet den hellige Jomfru Maria. Rett ved Turistkontoret finner du skilter som viser veien til det hellige stedet, først langs veien, deretter på stien opp gjennom porten. På toppen er det flott utsikt over byen og dalen.



På dette stedet viste Jomfru Maria seg for John de la Baume, 10. og 11. august 1519. «Jeg er Jomfru Maria, gå og tal med geistligheten i Cotignac og be dem bygge en kirke på dette stedet, og som skal hete Notre Dame de Grace».

14. september 1519 ble grunnstenen lagt.

7. juni 1660 viste Hellige Josef seg.

Kirken har vært et pilegrimsmål gjennom mange århundrer, og i år i 2019 er det 500 års jubileum med flere arrangementer.

Rundt kirken er det montert tavler med informasjon, men dessverre bare på fransk. Kirken er åpen hver dag for ro og kontemplasjon, og for deltagelse på messer.


L’EGLISE NOTRE DAME OG LE PARDON, CORRENS

På vårens første sykkeltur stoppa vi som vanlig på kafeen i økolandsbyen Correns. Da dukka det opp en mann som lekte turistbyrå og snakka i vei på fort fransk om den flotte kirken som befant seg 100 meter unna der vi satt. Og som vi aldri hadde vært inni.

Han taua oss med inn i og fortsatte på like fort fransk å fortelle om kirken og porte du pardon, og som jeg forsto halvparten av. Men du verden for en kirke, og for et spesielt interiør. Makan!

Kirken ble bygget mellom 1736 og 1741 for å komme nærmere innbyggerne. Innvendig er det et flott barokt høyalter i nøttetre, dekket av gullblad. Forøvrig er kirken full av statuer og malerier.

En spesiell seremoni er knyttet til denne kirken: LE PARDON, tilgivelsen, og spesielt Den store tilgivelsen som finner sted hver gang 3. mai faller på en fredag, som i år 2019! Dette skjer med fredager hvert 6, 5, 6 og 11 år, i en 28-årig syklus. Kirken har to dører: hoveddøren og La Porte Pardon – tilgivelsesporten som bare blir åpnet ved disse arrangementene.


Seremonien begynner på kvelden 2.mai med en fakkelprosesjon, åpning av porten og en natt med tilbedelse. Neste dag, fredag 3. mai, fortsetter feiringen med messe, prosesjon gjennom landsbyens gater og lukking av porten.


Denne seremonien skulle jeg gjerne fått oppleve, men det leste jeg altså om etter den var ferdig. Nå må jeg vente 5 år til neste gang. Uansett er kirken verdt et besøk!

SOSIALT LIV
blir det mye av på sykkelturene. Vi er tett på hele turen, og det er både hyggelig og givende å være sammen med så positive folk.

Ellers kjenner vi mange i Lorgues etter hvert, og vi har vært både her og både der til mat og snakk og boule. 17, mai var vi sammen med andre nordmenn, først til aperitiff og deretter til middag på en av byens restauranter. Vi konstaterte at været var atskillig bedre i Norge enn i Provence. Det var helt greit. Hyggelig hadde vi det uansett!

Vi tok en tur til Saint-Maxime sist søndag. Der hadde vi nemlig aldri vært. Lunsj ble inntatt på Restaurant W etter anbefaling av Anita og Carsten. Moro også å besøke dem på hotellet de bestyrer!

Boule hver fredag med svenskegjengen er også et høydepunkt!

VÆRET
har vært litt dårlig med kalde netter og en del regn. Men sola skinte når vi behøvde den mest: gjennom de to ukene med sykkelturene. Spesielt lunsjer ute i det fri, er populært, og det fikk vi til alle dagene!


DE SISTE DAGENE FØR HJEMTUR
er det alltid litt ordning og fiksing.

– ny gassbeholder er innkjøpt til grillen
– overhaling av sykkelen med det harde giret
– klipping av busker og trær
– få på plass avtaler for overnatting for neste år
– satt opp en utebod til hageredskap

Vi var på jakt etter taklampe til badet, men fant ikke noen som passa. Gulvet er iskaldt og sengeforleggere til det andre soverommet sto også på handlelista. Hvor i all verden kjøpte vi de to vi har?

Dagen føre hjemreisedagen ble det endelig en sykkeltur til kysten med deilig moules au curry i Frejus port. Det var noen skumle skyer rundt forbi, men de holdt seg heldigvis på avstand. Med full mage løfta vi syklene på toget tilbake til Les Arcs, og da gjensto bare deilige bakker opp til Lorgues. Sola brant på låra, og svetten hagla under hjelmen. Herlig! Ankomst heimen med nok kaldt drikke i kjøleskapet. Toppen dag! Nå gjenstår litt rengjøring, litt pakking, og så er det hjem i morra.

Seks uker har gått utrolig fort, selvfølgelig fordi vi har arrangert to sykkelturer. Nå GLEDER vi oss til å treffe familie og venner igjen.