Blog Image

Bellevue

Dagboksnotater

Dagboksnotater fra ferieopphold i Maison Bellevue

Oktoberferie

Dagboksnotater 2019 Posted by Kirsti OpstadPosted on 31 Oct, 2019 17:15

Fire herlige uker i Provence er over. Vi har hatt noen få regndager, men ellers har det vært stort sett deilig, norsk sommervær: sol og over 20 grader. Det betyr mange timer ute hver dag, på sykkel, på gåturer, avslapping og lesing i godstolen. Legg til ferske, kortreiste råvarer, lange måltider og hyggelig samvær. Til sammen blir det en bra kombinasjon av treningsleir og inspirasjonseminar.


BELLEVUE er denne gangen oppgradert med nytt utebord + 8 stoler. Passa perfekt. Kjøpt på marketplace av en mann i Vidauban. Han hadde heldigvis varebil og kjørte det hjem for oss, ellers skjønner jeg ikke hvordan vi kunne fått det til. Han ble bleik da han skjønte bordet skulle ned noen trapper. Med hjelp av naboen gikk det også! 


På loppemarkedet hanka vi inn noen flere drikkeglass. Kjekt å ha.


SYKKELTURENE har gått til kjente steder: 

  • Tourtour – Ampus
  • Flayosc
  • Saint Raphaël
  • St. Antonin
  • Ch de Berne
  • Ramatuelle og NYE Ednastranda
  • Le Thoronet
  • Martinette
  • Les Arcs, Trans
  • Draguignan


Det er berre lekkert å sykle mellom vinmarkene, gjennom skogen, innom landsbyer, til havet, medbrakt lunsj, eller restaurantlunsj.


Vi koser oss med mat og drikke, og Anders er heldig som oftest ender opp med to desserter.


UTFLUKTER

Boulevenner inviterte til fjelltur i Basse Verdon, ca 10 km, med utgangspunkt i Quinson.  Åtte personer og en hund hadde en hyggelig tur, i fint vær. Først gikk turen langs innsjøen. Vakkert! Deretter gjennom en våt hule, gjennom en urskog, og deretter opp på fjellet til kirken. Matpause med utsikt før retur. Flott tur! Sjekk den fargen på vannet da!

PROVENCETRÅKKENs ansatte har ferie denne gangen. Dvs litt utforsking er artig, derfor ble det en natt på Nestuby vinslott utenfor Cotignac. Det ble en positiv opplevelse. Fint rom, hyggelige ansatte, kjempestort basseng, god vin og deilig middag på restauranten i nærheten. Ankepunktet er avstanden til Cotignac, tre kilometer uten gatelys. Eventuelt må transport fikses, eller alternativt take-away den ene av de to dagene vi skal bo der. 

LES BAUX DE PROVENCE OG SAINT REMY DE PROVENCE

Sammen med norske venner tok vi turen nordvestover. Målet første dagen var Les Baux og kunsthula: Carrières de Lumières. Vi ankom i passe tid til lunsj og var så heldig at vi fikk plass på en restaurant med utsikt! Masse folk og biler. Mest franskmenn. Vi lurte litt på hvorfor det var så mange folk, men kom på at det var jo «congé» – høstferie for skolebarna.

Heldigvis hadde vi kjøpt billetter til «spektakelet» på nettet så vi slapp å stå i den lange køen. I kunsthula var det denne gangen en forestilling med bilder av Van Gogh og japanske malere. Foto på alle flater, til og med i taket. Bildene skiftet og beveget på seg, til musikk. Skikkelig artig opplevelse.


Ca en mil unna ligger Saint Remy hvor vi overnatta på et lite hotell, rett ved sentrum. Hyggelig betjening og god frokost!

På kvelden havna vi på restaurant: La Gousse d’ail (hvitløksfeddet). Det ble litt av en opplevelse med ansatte tatt ut av en film: to stk aldrende personer og en yngre mann som likna veldig på en sjakkspillende forfatter. Dekorasjonene i lokalet var også meget spesielle: maksimalisme, og innerst ved toalettet snubla vi over et museum av gamle transport-mini-kjøretøyer. Artig! Maten var god også!


Formiddagen etter gikk vi på kryss og tvers i gamlebyen, smale bilfrie gater med spennende butikker. For å oppdatere oss mer på Van Gogh besøkte vi byens museum: Musée Estrine som hadde en fin presentasjon av Van Gogh som bodde i denne byen det siste leveåret. Han la seg frivillig inn på stedets asyl, han slet psykisk. Likevel var han produktiv og malte ca 150 malerier dette året. Museet viste en film som dokumenterte hvordan landskapet inspirerte Van Gogh. Interessant! En bok om hans opphold ble med hjem i leiligheten. 


Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. 

HJEMTUR i morra, og dagen har gått med til rydding og vasking. Litt dårlig vær så da ble det fem-minutteren til Listhaug, opp trappa til byfjellet. 

Heldige vårs er bedt til middag hos naboen i kveld. 


I morra blir det det vanlige opplegget med tog til Antibes for lunsj, deretter Nice, Amsterdam, Torp.

Au revoir, maison Bellevue.



Oliven, klokketårn og skodder

Dagboksnotater 2019 Posted by Kirsti OpstadPosted on 25 Oct, 2019 17:02

OLIVEN
Det var fønikerne og grekerne som grunnla olivenkulturen langs Middelhavet for mer enn 2 500 år siden. Det vokser oliventrær nesten over alt i Provence, men ikke høyere enn 600 meter. Oliventrærne tåler godt tørke, men er følsomme for frost. Det sies at ønsker du en feriebolig med godt klima, sjekk om det er oliventrær i nærheten.

Det er mange forskjellige slag, noen store, svarte og kjøttfulle. Andre kan være små og grønne. Oliven som skal bli spiseoliven legges i saltlake i minst 3 måneder. Det finnes mange varianter å få kjøpt på markedene. Andre slag presses til olivenolje. Det går med 4 kilo oliven til 1 liter olje.

Olivenhøsten skjer på høsten, de grønne matolivenene plukkes i oktober, mens de store svarte plukkes fra november og utover. Olivenene plukkes for hand, og det tar lang tid. Mange i boulegjengen plukker oliven fra sine trær, og så sendes de felles til pressing. Stas med egen olivenolje, kanskje også med etikett. Som denne vi har fått av noen norske venner. Ekte jomfruolje! Det er bare olivenolje som er framstilt ved kaldpressing, uten tilsetting av noen art, kan kalles huile d’olive vierge (jomfruolje).

Kvaliteten på oljen veksler fra område til område, og fra år til år. Som med vin, er det snakk om sorter, klima, modenhet og olivenmøllas håndtverk. En god mølle ligger i Flayosc.

Oliventrærne er utsatt for insekter som kan gjøre stor skade. Flasker med innhold som insektene skyr, blir hengt opp i trærne.

KLOKKETÅRN

Provence er kjent for sine klokketårn av smijern – kampanilene. Hver lille by har sitt, og alle er forskjellige. De fleste tårnene er fra 1700-tallet.

Klokketårnet består av et stativ av smijern der det henger en klokke i toppen. Ofte har den også små metallflagg som viser vindretningen. Klokketårnene tåler den sterke mistralen, vinden blåser rett igjennom.

Noen ganger sitter klokketårnene på andre bygninger enn kirker. Da kunne klokkene varsle om annet enn det religiøse, feks brann.

Under er det tårn fra Salernes, Lorgues, Le Luc, Flayosc og Trans.

SKODDER

Skoddene holder vind, sol og tyver unna. Men de er også dekorative innslag på fasaden. Nyanser av lavendelblått, lysgrønt, brunt eller vinrødt er vanlige fargevalg. Ofte er det hvitt rundt vinduet, det sies å holde insekter borte.

Skoddene kan åpnes litt, eller helt. Om sommeren lukkes de igjen på det varmeste på dagen, og åpnes om kvelden for å få luft inn. Om vinteren er det motsatt.

Det er artig å rusle rundt i byen og observere alle de flotte skoddene.




Litt ferie, mest jobb

Dagboksnotater 2019 Posted by Kirsti OpstadPosted on 07 Sep, 2019 18:47

To uker i Frankrike er snart over. Vi starta med en ukes ferie/forberedelser til årets siste sykkeltur.

Ukas prosjekt var installering av klimaanlegg/varmepumpe. Brumiclim kom presist mandag morgen kl 08,30, som avtalt. To dager, to timer seinere var jobben gjort! Tre mann: to voksne karer og en lærling som de sendte under for den verste jobben. Heia Brumiclim!

Kirsti fikk en lei hoste. Tørrhoste. Særlig om natta. Fredag var det innom legen, og der ble konstatert mykoplasma. Legen ordinerte en lang rekke med remedier, men Kirsti nøyde seg med antibiotika og hostesaft. Det virka både fort og bra!

Fredagen før sykkelturen fikk vi med oss aioli i Salernes. Stas!

SYKKELTUREN starta lørdag med frakting av sykler i flere omganger til utgangspunktet, Les Arcs. Dvs, sykkelfrakten starta egentlig dagen før der, med elsykkelen fra sykkelbutikken i Carcès.

Deltakerne, fire par, ankom ca kl 14 og kunne sette fra seg bagasjen på rommene. Kjapp omkledning til korte bukser og lette topper. Det var nemlig varmt. Veldig varmt. 35 grader.

Første dagen er heldigvis en kort tur til Chapelle de Roseline. Underveis ble det en enkel lunsj med bagett i skyggen under trærne.

Dagen etter var det like varmt, og folk var forsiktige på vinsmakinga på Ch de Martin. Dama var like sprudlende som vanlig, folka var en smule merka av varmen, men det er umulig ikke ble sjarmert.

Dagen etter der, løya det litt med varmen, og de to siste dagene falt temperaturen til under 30!

Noen av gutta fant ut at det var mer behagelig å kaste trøya. En tilstedeværende franskmann trua med bot på 70 euro. Så her sparte vi mye penger. Foto: Ellen Krohn.

På hotellet i Le Thoronet var det stor begeistring! Mr Haukaas fikk stor klem, og de proklamerte nytt navn på hotellet: Hotel Haukaas, redigert til Hostellerie Haukaas. Pga av problematisk utenlandsk navn, ble alle enig om Hostelleri Hawkhill ?

Reiselederne var litt bekymra for folka i varmen derfor det ble en tur på apoteket for innkjøp av drikk med påfyll av diverse vitaminer og elektrolytter.

Det ble foreslått snarveier siden det var så varmt, men neida, alle skulle sykle den oppsatte ruta! Imponert! Særlig av han som ikke hadde sykla på 1 1/2 år, og egentlig slutter å fungere ved passering av 23 grader. Det gikk fint, veldig fint!

Vi har overnatta på morsomme steder og spist mye god mat! Kjøleboksen i bilen strevde med å holde temperaturen nede i varmen, så for sikkerhets skyld kjørte vi på saltmat. Og ost.

Alle overnattingsstedene har svømmebasseng. Det var spesielt populært i år.

De siste to dagene var vi i Lorgues. Den ene dagen lunsj i Villecroze, og avslutningsdagen på Chateau de Berne.

Vinhøsten har såvidt begynt, og vi så noen maskiner ute på vinmarkene.

I går og i dag er deltakerne skyssa hit og dit. Vi er glade for at det gikk så greit hele veien. Uten uhell, ingen sykdommer. Det har vært en glede å sykle sammen med de flotte folka. Ingen sure miner, eller klaging på noe. Bare positivitet å innkassere.

Nå hviler vi ut etter å ha vært hvit tornado rundt i heimen. Snart hjemtur, men om ikke så lenge er vi tilbake.