Bellevue

I slutten av september var det klart for nytt opphold i Maison Bellevue. Mange uker sto klare for å bli fylt med innhold. Hvilken lykke det er å dra i butikken og handle inn til fullt kjøleskap, hilse på naboene og bare suge inn den varme sola.

SYKKELTURER

ble det som vanlig mange av:

• om Le Fadon, badeplassen
• Entrecasteaux
• Cotignac
• rundt Lac de Carcès
• Martinette, Vidauban
• St Jaume
• Flayosc
• Draguignan
• Taradeau
• Tourtour

Vi er så heldig at vi har sykkelkamerater å være på tur med. Noen ganger har vi medbrakt mat, men oftest stopper vi på en restaurant og spiser lunsj. Det er lykken det. Sykle noen km/mil, deretter deise ned og slukke tørsten, før det inntas en lunsj. Sola varmer i nakken, stemmene surrer, og livet er bare herlig.

NYE ANBEFALTE SPISESTEDER

Vi ble invitert med på restaurant av Sivert etter å ha vært på dugnad i hagen. Vi røska opp “millionvis” av ugrass, som egentlig var nysådd grass! Da er det greit med hjelp.

La Maison Mentone

Chateau Mentone som ligger i St. Antonin, som også har restaurant og overnatting, har åpna en ny restaurant i Lorgues. Samme lokaler som Rève d’Isabelle, rett ved den store kirken. Nydelig mat og greie priser.

Lei Cigales Villecroze

Tips fra et norsk par som har hus der. Hjemmelaga mat, mann-og-kone-bedrift. Meny til 21.50 for tre retter! Fantastisk mat med en kaningryte hvor kjøttet bare ramla av. Åpen bare til lunsj.

BELLEVUE

I Bellevue er det alltid hyggelig å treffe på naboene. Kirsti var med på generalforsamlinga og foreslo en dugnadsdag. Det var nok litt kort frist, så neste år bør det meldes inn en dato på forhånd.

De finske naboene og vi dro til med behandling av trappene. Først sette dem inn med en slags avfettingsmiddel, deretter skrubbe, og så var det klart for beising. 2-3 strøk før vi var fornøyde. Det tok litt tid, men hyggelig å jobbe sammen. Anders reparerte muren mellom trinna. Vi skrubba også muren og passasjen mellom husene.

To nye tørkestativ er innkjøpt.

Det ser ut til at det siger vann opp på muren ved inngangen, og rett på innsiden er det misfarging på muren. Dette er meldt forsikringsselskapet som skal se på det og komme med en anbefaling av tiltak. Deretter må det meldes som sak på neste års generalforsamling.

Før vi dro, var det olivenplukking. I år ble det ca 4 kilo som ble sendt med venner for felles pressing. Litt gøy da.

SOSIALT SAMVÆR

Vi kjenner ganske mange etter hvert, og er takknemmelig for å være med i den skandinaviske boulegjengen. I tillegg kjenner vi også flere norske par som vi er på tur med! På sykkel, og på beina.

Fredager er et av ukas høydepunkter. Boulespill med påfølgende «apero»

Vi har hatt gjester på besøk, og vi har vært på lunsjer og middag hos andre. Hos oss blir det enkel kost, mens andre tryller fram de lekreste retter. Mange gourmetkokker her ja!

Vi var også en tur med danske venner til Ednastranda hvor det ble bad på en av oss (store bølger) og blåskjell på oss alle. Namnam.

PROVENCETRÅKKEN

er klar for å ta i mot 8 islendinger i slutten av april neste år. Vi har funnet et nytt sted med to hus med tre leiligheter i det ene, og to leiligheter i det andre. Uteområde med sitteplasser og basseng. Flott utsikt til landsbyen. Dette tror vi blir bra for de fire islandske parene.

GAMLEBYEN I LORGUES

rehabiliteres med ny infrastruktur og ny steinbelegging av gatene. Dette tar tid, men blir veldig fint! EU har gitt støtte. Det har gått smått lenge, men nå går det fort. Prosjektet beregnes å ta ca 3 år og skal etter planen være ferdig i løpet av 2026. Det gis også støtte til å male fasadene.

DAGLIGLIV

Å være i leiligheten er som å være hjemme. Der har vi alt vi trenger. Anders har slitt med helvetesilden igjen, dvs hodepine. Da er det å ta mer medisin og håpe at det går over.

Som vanlig blir det beskjæring av busker og hekk før vi drar. Denne gangen var Anders uheldig ved å tviholde på den elektriske hekksaksa da han falt. Kirsti trodde at bare buksa fikk seg et kutt, men det viste seg at også låret under ble rispa opp. Dette ble åpenbart dagen etter. Dårlig forbinding ga en blodig seng. Apoteket neste stopp som ikke ville gjøre noe, men sendte oss til legen. På legesenteret venta vi bare en halv time før vi kom inn på kontoret hvor en lege og ei ung jente (under opplæring?) undersøkte såret. Det ble konstatert at det så greit ut, såret ble rensa og spesialplaster kom på. Vi ble sendt ut med resept på plaster og beskjed om å komme tilbake hvis såret skulle begynne å verke. Det gjorde det ikke, vi skifter plaster annen hver dag, og det blir stadig bedre.

Vi spiser en del måltider ute, men mange blir også tilberedt i heimen. Gode råvarer finner vi både i butikken, og ikke minst på markedet. Grillen var i bruk noen kvelder, men så ble det betydelig kaldere om kveldene etter vi stilte klokka.

Været har vært bra. For det meste soldager, men også litt regn inni mellom. Kjølige netter og varme dager. Og mange timer ute hver dag, på tur, eller bare i hagen. Det gjør godt for en solhungrig nordmann!

Så var det å si “au revoir” for denne gang, og deretter rett til Praha hvor et barnebarn studerer. Dit kom også resten av familien, og vi hadde det superfint sammen i noen dager.

Heldige oss.

Sein augustferie fra søndag 14. august til lørdag 27. august. Ut fra Sandefjord med siste turen med Widerøe direkte til Nice, tilbake med Flyr til Gardemoen. Inn til Nice var det skikkelig uvær og mye turbulens, slik at flyet måtte ta en stor omvei, via Marseille, for å unngå det verste været. Ikke mye stas. Da var jeg glad da vi sto på bakken.

SYKKELTURER

blir det alltid tid til. Denne gangen til Tourtour, St Antonin, St Jaume, Cotignac, Flayosc, og selvsagt en tur til havet med innlagt bad og lunsj før hjemtur med sykkel på toget. Massevis av folk på stranda i Saint Raphaël, flest franske stemmer, det er jo ferie for franskmenn. Havet holdt sikkert rundt 28 grader, i lufta litt mer. Perfekt. Etter lunsjen ble det en siesta i skyggen.

HETEBØLGER

Denne sommeren har vært den tørreste og heteste siden målingene begynte. Bekymringsfullt. Det er restriksjoner på vanning, vaske bil, korte dusjer, ikke fyll opp bassenget hvis tomt, osv. Heldigvis var badebassenget i Bellevue fylt opp, godt å bade når temperaturen nærmer seg 35 grader. To dager kom det regn, ikke så mye den første dagen, men temmelig mye den neste. Det regna i flere timer, ikke nok til å fylle opp vannreservoarene, men litt mindre tørt i skogen.

UTSTILLING

Den ene dagen det regna tok vi en tur til Draguignan og så på utstillingen: “Momies : les chemins de l’etrnite, i Hotel Departemental des Expositions du Var. Det var en kjempefin utstilling i tre etasjer av mumier fra Egypt, fra andre verdensdeler, gravskikker, medisin og kirurgiske instrumenter, og mumier framstilt i bøker for barn og voksne, og i film. Den varer fram til slutten av september og anbefales.

BURSDAGSFEIRING I COTIGNAC

I bouleklubben var det et par som ville feire (en utsatt) 130-årsbursdag i “den hemmelige hagen” i Cotignac. “Le Jardin secret”. Restauranten hører til hotellet Lou Calen og får mye skryt for sin kortreiste gourmetmat. Med rette! Først fikk vi aperitif med små tapasretter, deretter ble det fire retter med gode, lokale viner til. Fylte grønnsaker, vidunderlig lam til hovedrett, oster og så dessert. Praktfullt. Vidunderlig å sitte ute under trærne med alle de kjekke folka. Myggen beit hissig i løvverket, så en tur på apoteket for stikklindring måtte til. Men det var verdt det!

Vi sykla bort, via Carcès med bad og lunsj, overnatting på La Licorne. Frokost i byen. For en flott feiring!

Dagen etter sykla vi altså hjem, og deretter rett til lunsj hos gode venner. Heldige vårs!

ARRANGEMENTER

Vanligvis er det ganske stille i vår lille landsby, men i juli og august er det mye som skjer. Barer og restauranter har levende musikk en gang pr uke, byen Lorgues tilbyr gratis musikkshow, det er kveldsmarkeder med kunsthåndverk og mer musikk. Og masse folk som koser seg ute, tett i tett. Herlig, det har vi fortjent etter to år med avstand.

HJEMREISEN

gikk via Saint-Laurent-du Var og overnatting. En fin kveld ved kysten med moules au curry, som ikke smakte så mye curry, men grei nok. Utsikten fra restauranten var det ingenting å si på. Da er det bare å si au revoir med en skål fra Bellevue og strandbilde fra kysten.

28.08 til 11.09 var det igjen tid for opphold i Maison Bellevue. To uker altså, i nydelig sensommervær.

Den første uka var det vedlikehold og avslapping. Siden Magne og familien hadde vært der i juli, så det ganske greit ut i hagen. Litt luking i steinplenen, og ganske mye kutting og beskjæring av buskene.

Vi fikk tid til sykkelturer, både hit og dit. Vi sykla opp noen mulige dagsturer som vi kunne bruke når sykkelgjengen skulle komme.

Sykkelturen opp langs elva, altså den første ordentlige dagsturen i det vanlige opplegget, ga oss en overraskelse. Det fine bordet vi pleier å bruke til lunsj den dagen, ved elva, hadde nå fått benker. Hurra tenkte vi. Men så kom vi til å se på oppslaget på treet: Prive. Akk ja, så nå må vi finne et nytt sted for lunsj.

Vaksineskepsisen i Frankrike har vært uttalt, selv om det har bedret seg. Da Macron annonserte at alle helsearbeidere måtte vaksinere seg, og at man fra en gitt dato måtte vise vaksinepass (pass sanitaire) for å gå på restaurant og bar, til og med utendørs, fikk det fart på vaksinasjonen! Vi ble spurt om pass, omtrent overalt. Noen spisesteder har derimot protestert på påbudet, ved å stenge! Som her i Le Thoronet.

Den andre uka: sykkeltur

Provencetråkken har avlyst alle turene i 2020, og nesten alle i 2021. Høstens ene tur ble gjennomført i et alternativt opplegg: fire deltakere bodde hos reiselederne, og det ble tatt dagsturer derfra. Det funka fint, og alle var fornøyd med at det var mulig. Alle var fullvaksinerte, og oppholdet føltes trygt.

Første ettermiddagen var en kort tur for å sjekke ut sykkelen, deretter ble det dypping i bassenget, og om kvelden spiste vi god mat på La Voute.

Den første ordentlige sykkeldagen gikk til Salernes og Villecroze. I Villecroze var vi innom parken og gamlebyen. Tilbake i Salernes ble det lunsj, noen tok galettes, andre salat.

Andre dagsturer gikk til Flayosc, dagen etter bakveier via Vigne Aubiere, St Jaume. Vi la inn to vinsmakinger. En på Chateau d’Astros og en på Chateau Mentone. Husk å ta av munnbindet ved smaking! God mat spiste vi på kveldene. Le Grillon er kjøpt opp av Ch de Berne og hadde renovert og gjort om stedet til et brasserie. Veldig god mat!

Under ser vi mat fra Chez Ludo. Deilig salat og andeconfit.

Den siste dagen, ble det som vanlig, dagstur til Ch de Berne, via bakveier forbi Ch Mentone. Premien var som alltid ost- og skinketallerken på bistroen. Det er egentlig alt for mye mat, og alle blir alt for mette. Vi lirka restene oppi doggiebagen.

Smittesituasjonen i Frankrike bedrer seg stadig. Antall smittede pr 100 000 er mye lavere enn i Norge. Vi håper og tror at det stadig går den riktige veien, og at korona snart blir et fjern minne om en vanskelig tid.

Vi gleder oss til neste opphold, som er snart. Vi gleder oss også til neste års sykkelturer, som vi nå må tro kan gå som oppsatt.