17 MAI

ble feira i Bellevue med norske gjester, i alder fra 7 til 75 år. Vi grilla pølser og hamburgere, og  ble så vidt ferdig før regnet kom. Gjester hadde med seg en fantastisk dessert, og vi skåla i musserende fra Taradeau. Etter maten ble det leiker: sette halen på grisen og kaste ball på kopper. Populært! Det ble en lang lunsj i trivelig samvær.

SYKKELTURENE

I år arrangerte vi to turer, en tidlig i mai, og en i siste halvdel av mai. Begge turer var fulltegna, første tur med to par pluss tre kvinnfolk, siste tur med bare damer!

På første tur hadde vi et nytt overnattingssted i Les Arcs som fikk mye skryt: La Sentinelle, akkurat på toppen, til venstre. Danske Simon varta opp med deilig frokost i det artige steinhuset.

Ellers gikk det meste på “skinner”, eller hjul om man vil. Vi har gjort det noen ganger før, og vi har god kontroll på det vi kan ha kontroll på. Men så er det været da, det blir som det blir. Syklistene på første tur var heldige, ikke noe regn mens vi sykla, mens tur 2 var mer uheldig: silregn ankomstdagen, og torden og silregn siste sykkeldagen. Da sa Anders at han hadde begynt med bilferie i stedet for sykkelferie.

Vi elsker å sykle ute på landet i Provence, og ideen med vårt lille sykkelturfirma, er å promotere sykkelferie, altså aktiv ferie, og å vise og fortelle om det vi ser underveis: kirker, kloster, små landsbyer, klokketårn osv. Vi ligger gjerne på chambre d’hotes, dvs b&b, da kommer vi tett på menneskene og livet de lever. De fleste snakker litt engelsk, men ofte blir det kommunisert på fransk dersom deltakerne kan snakke litt.

Og så maten og vinen da. Lunsjer med salat, pai, oster og skinke, med et glass rosa til. Middag om kvelden under platantrærne. Kan vi ha det bedre?

Franskmenn blir ofte omtalt som arrogante. Har vi opplevd det? Nei, aldri. Vi er nøye med å fortelle syklistene om at etikette er viktig i Frankrike. Lær deg noen  ord: si alltid “bonjour” når du går inn på en kafe, restaurant, butikk, nikk og smil. Vær raus med “Merci” og “s’il vous plaît”. Om kvelden er det jo “bonsoir” som gjelder, men stemningen var bare god når syklisten prøvde seg med “bonjour” da kl var 19.30.

Hva vi har opplevd disse årene vi har holdt på? Bare hjelpsomhet, blide ansikter, service og gode ord. Et chambre d’hote hadde plutselig fire rom i stedet for to, da kan alle ligge på samme sted. Et annet lite hotell spøkte med at det skulle døpes om til “Hostellerie Haukaas”. Skjøteledninger kommer fram for elsyklistene lading, spesiallaga glutenfri frokostblanding for allergikeren, sykkelreparatøren låner varebil for å få kjørt ned elsyklene. På restaurantene er vi kjente, blir mottatt med store smil og  med søte, gule digistiver.

Vi bevarer alle disse minnene i hjertene våre, vi glemmer dem aldri.

Etter å ha reflektert litt, har vi kommet til at vi antakelig ikke fortsetter med Provencetråkkens opplegg som vi nå har. Nei, vi er ikke lei eller utslitte, men vi blir eldre, og selv om vi er friske nå, kan det skje noe, og vi er virkelig avhengig av at vi begge står på 24/7. Det vi tenker på nå er at vi skal se på alternativt opplegg: syklistene bor i Lorgues, får opplegg med dagsturer, og vi kan eventuelt sykle med dem hvis de ønsker det, og vi kan trå til med reparasjon ved punkteringer eller andre tekniske problemer. Vi jobber videre med et slikt opplegg.

SISTE UKE FØR HJEMTUR

Som alltid sykler vi i alle retninger. En tur gikk til kysten og Saint Raphaël. Det var marked og mye folk over alt, men vi fikk herlig bad i middelhavet og lunsj før retur med SNCF.

Et høydepunkt var sykkelturen til Chateau Saint Roux. Den gikk via Vidauban og bakveier ved siden av A8. Vi hadde god tid siden vi ikke hadde vært der før, og det var bra, for vi rota litt. Ankomst før kl 13. Nydelige uteområder, bakeri, osteri og vinkjeller. Etter lunsjemiddagen smakte vi på tre oster. Rosevinen og hvitvinen var nydelig!

ARBEID I HEIMEN

Det er alltid noe å gjøre, ordne og fikse. Anders klipte buskene på uteområdet, og bilen ble full til dechetteriet. Denne gangen har vi også vaska tak og vegger i alle romma, pluss rydda og vaska i skuffene.

VÆRET

har vært temmelig uvanlig denne gangen. Det har regna MYE! nesten hver dag har det kommet en skur, ofte på ettermiddagen sammen med torden. Noen dager har det sila hele dagen. Kjempefint for naturen, ikke så morsomt for syklistene på tur. Det er fantastisk grønt og fint, og blomstene blomstrer mer og vakrere enn noen gang.

HJEMTUREN

går via en overnatting på flyplassen i Nice. Vi gleder oss til å møte venner i gamlebyen til middag på kvelden.

Siden alle norske venner er dratt, tenkte jeg at jeg ville bestille TED-bussen til togstasjonen. Jeg hadde notert det jeg trodde trengtes. Men, nei da. Først skulle jeg velge nr etter flertypevalg. Det gikk greit. Deretter ville dama ha hele biografien min bokstavert på fransk. Jeg kom ikke på et ord på k, men hadde ordboka i nærheten. Og hva heter punktum? og hva heter alfakrøll? Og eposten min var feil, dvs hun fikk feilmelding. Hm.. uansett skulle bussen komme i morra og plukka oss opp på holdeplassen ved tennishallen. Etterpå fant jeg sida hvor man kunne bestille TED-bussen på skjema! Da vet jeg det til neste gang.

Vi gleder oss til å komme hjem til familie og venner.