Bellevue

GUTTETUR

Noen ukers opphold på høsten er alltid stas. Anders kom ned i uke 39 med sykkelkamerater. Dessverre ødela sykdom en del av dagene. Først ble en av gutta syk med kraftig halsbetennelse, deretter ble de andre syke etter tur. De siste dagene ble det mest opphold i og rundt Bellevue. Men kosa seg gjorde de likevel, og neste års tur er allerede under planlegging.

OKTOBER

kom og Kirsti kom. Til nydelig vær og stor sol. De to første ukene av oktober ga oss 30 grader, og mer enn det. Det kan vi ikke huske å ha opplevd før. Joda, det blir varmere, våtere og villere her også. Men må jo bare nyte finværet med sykkelturer i øst og vest.

BURSDAG OG KORONA

3. oktober har Anders bursdag, og vi ville markere den. Natt til denne dagen ble Kirsti akutt kvalm og fikk magesmerter. Null søvn den natta. Dagen etter var hun trøtt, men kjente seg ok. På tirsdagen og markedsdagen traff vi kjente og inviterte til tapas og vin på den nye vinbaren. Det er jo stas med litt feiring. På natta datt det på feber, hodepine, kvalme. Familien foreslo korona, som ikke falt den syke inn. Men ved sjekk, så var det nettopp det: Kirstis første koronasykdom. To dager i senga, deretter to dager med slakke gjøremål, og så var Kirsti i farta igjen. Hurra.

PROVENCETRÅKKEN

tenkes lagt om til annet opplegg neste år. Syklistene bor på chambres d’hotes i Lorgues sentrum, blir utstyrt med sykkelkart og sykler, kan bli henta på flyplassen og få info om området. Tråkken samarbeider også med Litteratur for alle og Kirsten Muhle om et opplegg som vi kaller: “Penn og pedal”: sanse, skrive og sykle. Les mer om opplegget på nettsiden til Provencetråkken. Spennende å se på responsen! Turene går i april/mai 2024.

SENTIER DE MARTEL

Gåturer ble det også en del av. Den mest spektakulære var Sentier de Martel som er en 15 km sti i Verdonkløfta. 5 personer dro fra Lorgues 06.30 for å rekke bussen 08.30 som skulle gå fra Palud-Sur-Verdon til utgangspunktet: Chalet de Marine. Huttetu for en busstur med stup rett ned. Verste strekket på hele turen. Fra Chaleet gikk vi nedover noen hundremeter til elva i bånn av dalen. Deretter på fin sti, opp og ned, med noen skikkelige lange trapper rett ned, gjennom tuneller og så opp til veien. Svart løype, dvs en utfordrende sti. Vi brukte lengre tid enn beregna, så Anders og Kirsti dro fra for å rekke bussen som skulle frakte oss tilbake fra Point Sublime til Palud-Sur-Verdon. Så plukka vi opp de andre tre med bilen. En spektakulær tur som vi virkelig kommer til å huske.

FJELLENE I ROQUEBRUNE

Lars reklamerte for tur i Rocher de Roquebrune, og turkameratene var ikke vanskelige å be. Dagen kom med stor sol, bra temperatur, men temmelige mye vind. Men vi tenkte, at vi drar, er det for mye vind, kan vi bare snu. Det var arbeid og stengt på veien til parkeringsplassen hvor turen skulle begynne, så vi måtte dra opp i fjellet på baksiden. Men det funka fint! Vi tok «gul løype», opp og ned på samme vei. Litt uoppmerksomhet gjorde at vi kom feil, og vi måtte forsere tett buskas før vi kom ut på rett sti. Oppover gikk det, og bratt ble det, så bratt at vi måtte gå langs tau for å komme opp. Fantastisk utsikt på toppen. Tre kors skuer utover dalen. Det er billedhuggeren Bernard Venet som henvendte seg til kommunen for å foreslå opprettelsen av tre monumentale kors. For hvert av korsene valgte billedhuggeren å hylle tre store kunstnere fra kunsthistorien: Giotto, Grunewald og El Greco, verket ble innviet 11. juli 1991. Vi støtte på forbausende mange familier med små barn som tok den tøffe turen. Imponert! Igjen en flott tur. Og vinden kjente vi ikke mye til.

BESØK AV KRISTEN OG BERIT

Midt i måneden fikk vi besøk av Kristen og Berit. De har vært her før og tenkte at de kunne ta seg fram med tog fra flyplassen. Det ble mer komplisert enn beregna. Berit fikk ikke bagasjen sin, og de måtte stå i kø for å rapportere “lost luggage”. Deretter var det strev med å bestille togbilletter. Les Arcs sto ikke på displayet, og det var litt leting for å finne destinasjonen. Da de endelig kom om bord på toget, viste det seg at det skulle bli nesten en time forsinka. Først ved Frejus, og deretter noen hundremeter fra stasjonen i Les Arcs. De kom til slutt og Anders frakta dem opp til musserende og middag.

Været snudde med ankomst av gjestene, til mer ustadig vær, og lavere temperatur., men også sol. Vi har vært på tur til Chateau de Berne, vandret ved Le Muy, besøkt museet i Draguignan, og gått i gamlebyen og spist god mat. Søndagen tenkte vi ville til havet, fint vær og greier. Planen var å parkerte på “base natur” og gå langs vannet til Saint Raphaël. Men av alle dager hadde vi funnet dagen for drageflyging, og det var helt kaos. Vi snudde og dro til Saint Aygulf i stedet, vandret litt på kyststien, bada to ganger, og spiste deilig lunsj. Da ble en av gjestene dårlig med feber og vond mage. Men nei, ikke korona. Dagen etter var formen noenlunde tilbake. Siste dagen før retur blåste det veldig, så da ble det bouleturneringer, både på formiddagen og ettermiddagen. Takk for besøket og velkommen tilbake.

SYKKELTURENE

har gått flere ganger til Flayosc, en gang med innlagt lunsj på Rabiega med turkameratene. Til Trans og besøk på Dechatlon, Saint Antonin, Salernes, Coticnac. Vi hadde også tur til Saint Raphaël for å spise lunsj og for bad. 22 i vannet og nydelig og masse mat.
En av de siste dagene før retur ble det tur: Flayosc, Les Arcs og lunsj, og deretter langs «Vigne à velo» til Chapelle Sainte Roseline. Anders fortalte historien og mytene bak Roseline. Videre langs sykkelveien til Trans, opp inn i skogen, og deretter rett ned til Lorgues. Vi var spente på været siden værmeldinga trua med regn, men de fleste dråpene kom da vi satt inne på restauranten, og etterpå bare noen få drypp. Fin tur i hyggelig selskap igjen.

SOSIALT SAMVÆR

er alltid stas, med norske venner, og med boulegjengen. Vi har spist deilig middag hjemme hos, og sammen ute.

Dagen før hjemtur, dvs som går om Brighton, pøser det ned. Rengjøring og rydding. Klesvask og gulvvask. Fredag drar vi til Nice og overnatter og gleder oss til middag på restaurant «Au comptoir du marche».

Det er herlig å være her. Men nå gleder vi osstil å komme hjem og treffe familie og venner.

Varmere, villere, våtere. Det har vi opplevd i Norge i sommer med flere flommer, og i Frankrike har det igjen vært den varmeste sommeren noen gang målt. Som i fjor. Sommeren har vært veldig varm, med flere hetebølger, og temperaturer opp til 40 grader. Det har vi ikke opplevd før.

Vi kom ned onsdag 23.08 til slutten av en runde med hetebølge. Ingjerd og Arne som hadde vært der i flere dager i hett vær, henta oss på stasjonen i Les Arcs. Hjem til Bellevue og innendørssitting med aircondition på.

Torsdag gikk ferden til Ednastranda for «moules frites». På vei ned kjørte vi oss bort da vi fikk tatt av feil ved Port Grimaud. Det ble mange kilometer på alle landeveier som fins der ute, før vi endelig kunne svinge inn til L ‘Esquinade. Damene rakk til og med en kjapp dukkert i Middelhavet. På restauranten traff vi på flere generasjoner Falao. Barnebarnet henta Edna som satte seg ned og lot seg villig fotografere, ga ut telefonnummeret sitt og var skikkelig på tilbudsida! Artig. Tilbake over Le Muy uten kø, og så var plutselig Gregersen på vei til flyplassen.

Lørdag fikk vi med oss vakker korsang i Le Thoronet. Seks solister/korister à capella fylte kirkerommet. Magisk. Seinere på kvelden var det rockekonsert i landsbyen. Mye folk og mye lyd.

Litt arbeid i heimen er det alltid. Vi fikk rydda og kasta i uteboden. Der var det et utall oppblåsbare gjenstander og mye annet rart. Busker og trær fikk også en frisering. Alt ble sortert og kasta på déchetteriet.

Sykkelturer ble det mange av, så klart. Det ble omsnu i været, regnvær i 1 1/2 døgn, deretter oppklarning og deilige 25-30 grader. Perfekt. Vi sykla til badepytten i Salernes, Entrecasteaux/Salernes, om Flayosc mm. Saint-Raphaël til lunsj og bad er alltid på timeplanen. Etter herlige bad og god mat, skulle vi ta toget tilbake 16.45. Men etter lang venting, og mye usikkerhet om toget i det hele tatt ville gå, sykla vi tilbake. Det gikk fint, så vidt hjemme før mørket kom. 9 mil kjentes i legger og lår.

Fin og nyttig samling med noen dansker i sameiet rundt årsmøtet som finner sted i september. Agendaen ble gjennomgått. To punkter er spesielt interessante: forslag om felles opplegg for internet/fiber og solceller på garasjetakene.

Fredag var det invitasjon til boule og lunsj i Cabasse, og siden oppmøtetidspunktet ble satt til kl 10, bestemte vi for å sykle bort. Starta 08.15 og var framme i god tid. Bare det at ingen andre var på boulebanen. Det viste seg at vi var på feil bane, og etter en kjapp telefon med Østen fant vi ut at de andre var like i nærheten. Flott bane i skyggen. Etter deilig aperitif ble det buffet på en thairestaurant. Masse god mat, og vi ble altfor mette. Godt å sykle av seg litt kalorier på vei hjem.

Da gjensto det bare å rydde og vaske. Det tar alltid litt tid, så vi fordelte det på flere dager. På lørdag, avreisedagen, planla vi å kjøre til Biot for lunsjstopp, men det var så mye trafikk at vi kjørte til flyplassen. Familie kommer nemlig dagen etter, og da var det greit for begge parter at bilen ble kjørt dit. KLM via Schipol til Torp er jo greit, men det var MYE turbulens på begge strekninger. Deilig å lande på Torp, finne fram syklene og dra hjem i nattemørket.

Gleder oss allerede til neste opphold.

17 MAI

ble feira i Bellevue med norske gjester, i alder fra 7 til 75 år. Vi grilla pølser og hamburgere, og  ble så vidt ferdig før regnet kom. Gjester hadde med seg en fantastisk dessert, og vi skåla i musserende fra Taradeau. Etter maten ble det leiker: sette halen på grisen og kaste ball på kopper. Populært! Det ble en lang lunsj i trivelig samvær.

SYKKELTURENE

I år arrangerte vi to turer, en tidlig i mai, og en i siste halvdel av mai. Begge turer var fulltegna, første tur med to par pluss tre kvinnfolk, siste tur med bare damer!

På første tur hadde vi et nytt overnattingssted i Les Arcs som fikk mye skryt: La Sentinelle, akkurat på toppen, til venstre. Danske Simon varta opp med deilig frokost i det artige steinhuset.

Ellers gikk det meste på “skinner”, eller hjul om man vil. Vi har gjort det noen ganger før, og vi har god kontroll på det vi kan ha kontroll på. Men så er det været da, det blir som det blir. Syklistene på første tur var heldige, ikke noe regn mens vi sykla, mens tur 2 var mer uheldig: silregn ankomstdagen, og torden og silregn siste sykkeldagen. Da sa Anders at han hadde begynt med bilferie i stedet for sykkelferie.

Vi elsker å sykle ute på landet i Provence, og ideen med vårt lille sykkelturfirma, er å promotere sykkelferie, altså aktiv ferie, og å vise og fortelle om det vi ser underveis: kirker, kloster, små landsbyer, klokketårn osv. Vi ligger gjerne på chambre d’hotes, dvs b&b, da kommer vi tett på menneskene og livet de lever. De fleste snakker litt engelsk, men ofte blir det kommunisert på fransk dersom deltakerne kan snakke litt.

Og så maten og vinen da. Lunsjer med salat, pai, oster og skinke, med et glass rosa til. Middag om kvelden under platantrærne. Kan vi ha det bedre?

Franskmenn blir ofte omtalt som arrogante. Har vi opplevd det? Nei, aldri. Vi er nøye med å fortelle syklistene om at etikette er viktig i Frankrike. Lær deg noen  ord: si alltid “bonjour” når du går inn på en kafe, restaurant, butikk, nikk og smil. Vær raus med “Merci” og “s’il vous plaît”. Om kvelden er det jo “bonsoir” som gjelder, men stemningen var bare god når syklisten prøvde seg med “bonjour” da kl var 19.30.

Hva vi har opplevd disse årene vi har holdt på? Bare hjelpsomhet, blide ansikter, service og gode ord. Et chambre d’hote hadde plutselig fire rom i stedet for to, da kan alle ligge på samme sted. Et annet lite hotell spøkte med at det skulle døpes om til “Hostellerie Haukaas”. Skjøteledninger kommer fram for elsyklistene lading, spesiallaga glutenfri frokostblanding for allergikeren, sykkelreparatøren låner varebil for å få kjørt ned elsyklene. På restaurantene er vi kjente, blir mottatt med store smil og  med søte, gule digistiver.

Vi bevarer alle disse minnene i hjertene våre, vi glemmer dem aldri.

Etter å ha reflektert litt, har vi kommet til at vi antakelig ikke fortsetter med Provencetråkkens opplegg som vi nå har. Nei, vi er ikke lei eller utslitte, men vi blir eldre, og selv om vi er friske nå, kan det skje noe, og vi er virkelig avhengig av at vi begge står på 24/7. Det vi tenker på nå er at vi skal se på alternativt opplegg: syklistene bor i Lorgues, får opplegg med dagsturer, og vi kan eventuelt sykle med dem hvis de ønsker det, og vi kan trå til med reparasjon ved punkteringer eller andre tekniske problemer. Vi jobber videre med et slikt opplegg.

SISTE UKE FØR HJEMTUR

Som alltid sykler vi i alle retninger. En tur gikk til kysten og Saint Raphaël. Det var marked og mye folk over alt, men vi fikk herlig bad i middelhavet og lunsj før retur med SNCF.

Et høydepunkt var sykkelturen til Chateau Saint Roux. Den gikk via Vidauban og bakveier ved siden av A8. Vi hadde god tid siden vi ikke hadde vært der før, og det var bra, for vi rota litt. Ankomst før kl 13. Nydelige uteområder, bakeri, osteri og vinkjeller. Etter lunsjemiddagen smakte vi på tre oster. Rosevinen og hvitvinen var nydelig!

ARBEID I HEIMEN

Det er alltid noe å gjøre, ordne og fikse. Anders klipte buskene på uteområdet, og bilen ble full til dechetteriet. Denne gangen har vi også vaska tak og vegger i alle romma, pluss rydda og vaska i skuffene.

VÆRET

har vært temmelig uvanlig denne gangen. Det har regna MYE! nesten hver dag har det kommet en skur, ofte på ettermiddagen sammen med torden. Noen dager har det sila hele dagen. Kjempefint for naturen, ikke så morsomt for syklistene på tur. Det er fantastisk grønt og fint, og blomstene blomstrer mer og vakrere enn noen gang.

HJEMTUREN

går via en overnatting på flyplassen i Nice. Vi gleder oss til å møte venner i gamlebyen til middag på kvelden.

Siden alle norske venner er dratt, tenkte jeg at jeg ville bestille TED-bussen til togstasjonen. Jeg hadde notert det jeg trodde trengtes. Men, nei da. Først skulle jeg velge nr etter flertypevalg. Det gikk greit. Deretter ville dama ha hele biografien min bokstavert på fransk. Jeg kom ikke på et ord på k, men hadde ordboka i nærheten. Og hva heter punktum? og hva heter alfakrøll? Og eposten min var feil, dvs hun fikk feilmelding. Hm.. uansett skulle bussen komme i morra og plukka oss opp på holdeplassen ved tennishallen. Etterpå fant jeg sida hvor man kunne bestille TED-bussen på skjema! Da vet jeg det til neste gang.

Vi gleder oss til å komme hjem til familie og venner.

REISEN NED

Etter en seig vinter og kald mars, var det endelig tid for å dra til Provence. Denne gangen skulle vi ta toget ned, på forteste måte. Etter en del research fant vi denne ruta: Ettermiddagsbåten til Hirtshals med overnatting der. Neste dag tog, med flere bytter til Köln. 12 timer gikk unna med vindustitting, bok og podkast. Framme i Köln ville vi spise en bedre middag, men alle restauranter var fulle. Da ble det burger. Hotellet hadde nøkkellås, men vi kom til slutt inn både hoveddøra og romdøra. Neste dag skulle vi ha to hurtigtog, det første med Thalys til Paris, og det neste fra Paris med Ouigo til Les Arcs. Den dagen var det generalstreik i Frankrike, og vi var veldig spente på om togene gikk. Det gjorde de heldigvis. Gjennom Paris gikk det også greit, og vi ankom Les Arcs i kveldinga, ble henta av naboen, og vips var vi hjemme. Det meste ordner seg.

HVORFOR STREIKER FRANSKMENN HELE TIDA?

Franskmenn streiker ofte. Ikke sjeldent har det vært togstreik når vi har kommet eller dratt. Vi husker de gule vestenes “herjinger” . Men i det siste har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store og mange demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen. Macron mener at det nåværende pensjonssystemet ikke er bærekraftig, og for å redde den, må franskmenn jobbe to år lengre, dvs pensjonsalderen skal heves fra 62 til 64. Det er ikke populært, 3 av 4 franskmenn er i mot. Macron trumfa reformen gjennom systemet med et lovlig dekret. Denne reformen skulle han ha igjennom.

Macrons stahet i pensjonssaken gir Marine Le Pen (ytre høyre) en rolle som et bedre alternativ. Macron risikerer å overgi landet til ekstrem høyre. Nå er man ikke bare imot reformen, men også imot Macron.

De franske fagforeningene har, i motsetning til fagbevegelsen i Norge, liten dialog med myndighetene i forkant av det som skal besluttes. I tillegg er fagforeningene langt mer radikale, og mer fragmenterte. I Norge har vi et velfungerende trepartssamarbeid, i Frankrike er det streiker som er normalen. Det er vanskelig å finne kompromisser, og det blir dyrt for økonomien. De franske fagforeningene er svake, med få medlemmer. Bare 8 % er fagorganisert (Skjalg Stokke Hougen i Civita)

Hvorfor klarer ikke franskmenn å akseptere å stå i jobb til 64 år? Det er jo ikke høyt, sett i europeisk sammenheng. Idar Helle i Klassekampen påpeker at å stå i arbeidslivet er langt mindre meningsfylt og attraktivt i Frankrike, enn de nordiske landene. Det har å gjøre med de hierarkiske strukturene, forhold til sjefen, liten grad av fagorganisering og dårligere lønninger. Livet utenom jobben føles mer verdifull. Mange mener at de rike må skattlegges mer, slik at det ikke går utover de fattigste, og de med tunge fysiske jobber.

En mulighet gjenstår for å avvise reformen. Riksdagsmenn har levert en søknad om å få saken prøvd for folkeavstemming. Det kreves nesten 190 senatorer og riksdagsmenn for å få gjennomført den. 3. mai tar Le Conseil constitutionel stilling til søknaden. Avslås den, er saken klar. Blir det folkeavstemming, fryses hele saken.

Da gjenstår det å se, men trolig får Macron det som han vil.

1. mai er det stor mobilisering i Frankrike, og i forkant er det forventet store opptøyer under feiringen i Paris. Tusenvis av ekstremister forventes å mobilisere på en måte som aldri tidligere har blitt sett. Hvordan ble oppmøtet? Tall fra politiet sier at 728 000 demonstrerte over hele Frankrike. Fagforeningene hevder at det var 2, 3 millioner. I følge Le Figaro i dag ble 406 politibetjenter såret og 540 personer ble arrestert. Så det gikk altså ganske heftig for seg.

LA FÊTE DU MUGUET

1. Mai er det også tradisjon å gi liljekonvall til familie, nabo og venner. Helst skal det være tre kvister med 13 klokker på hver. Blomsten er symbol på vår, fornyelse og lykke.

Det er en gammel tradisjon, og legenden sier at tradisjonen begynte i 1561 da kong Charles IX fikk en liten bukett med liljekonvaller som et uttrykk for å bringe lykke. Kongen likte ideen så mye at han ville innføre den som tradisjon. Og fra den dagen ga han liljekonvaller til alle damene i sitt hoff. Slik begynte “Le Fête du Muguet”.

1. Mai betyr også konsert i en av de små kirkene i Lorgues. Denne gangen var det i den lille på toppen av St Ferreol. Flott konsert med to fløyter og en gitar.
   

SYKKELTURER OG GÅTURER

har det blitt mange av allerede. Turene går til kjente steder som St Antonin, Flayosc, Entrecasteaux, Cotignac m. fl. Naturen er så vakker nå, med blomstring av Judastreet, Wisteria, valmuer mm. Noen ganger legger vi inn en lunsjstopp, andre ganger sykler vi bare rundt og nyter opplevelsen og naturen.

Vi har også prøvd oss på en ny gåtur som vi fant i Alltrails: en rundtur ved Le Thoronet. Den fulgte vannkanalen et langt stykke, og deretter inne i skogen før vi kom inn på asfaltvei ved bebyggelse. Fin tur på ca 1 mil.

SOSIALT

har vi gleden av fredagsboulen med apero. Vi har vært besøk hos norske venner, og også til Bargemon hvor boulevenner har renovert en hus. Det har blitt utrolig fint! Det ble en lang og deilig lunsj mens vi så ut på det livgivende regnet.

PROVENCETRÅKKEN

har to turer i mai, en med start 6. mai, og den andre med start to uker etter. Første gruppe skal bo i et steinhus I Les Arcs. Der har ingen bodd før, så det ser spennende ut! Ellers er det alltid noen overraskelser: restauranten er stengt, b&b hadde ikke de riktige rommene, så det gjelder å sjekke og dobbeltsjekke.

VÆRET

er jo alltid noe som opptar nordmenn. Vi har hatt kjølige netter og varme dager. De to siste dagene har det silregnet. Flott, for det er tørt. Men så håper vi på fint vær i sykkelturuka. Vakkert er det i hvert fall med grønne trær og blomster over alt.