Bellevue

17 MAI

ble feira i Bellevue med norske gjester, i alder fra 7 til 75 år. Vi grilla pølser og hamburgere, og  ble så vidt ferdig før regnet kom. Gjester hadde med seg en fantastisk dessert, og vi skåla i musserende fra Taradeau. Etter maten ble det leiker: sette halen på grisen og kaste ball på kopper. Populært! Det ble en lang lunsj i trivelig samvær.

SYKKELTURENE

I år arrangerte vi to turer, en tidlig i mai, og en i siste halvdel av mai. Begge turer var fulltegna, første tur med to par pluss tre kvinnfolk, siste tur med bare damer!

På første tur hadde vi et nytt overnattingssted i Les Arcs som fikk mye skryt: La Sentinelle, akkurat på toppen, til venstre. Danske Simon varta opp med deilig frokost i det artige steinhuset.

Ellers gikk det meste på “skinner”, eller hjul om man vil. Vi har gjort det noen ganger før, og vi har god kontroll på det vi kan ha kontroll på. Men så er det været da, det blir som det blir. Syklistene på første tur var heldige, ikke noe regn mens vi sykla, mens tur 2 var mer uheldig: silregn ankomstdagen, og torden og silregn siste sykkeldagen. Da sa Anders at han hadde begynt med bilferie i stedet for sykkelferie.

Vi elsker å sykle ute på landet i Provence, og ideen med vårt lille sykkelturfirma, er å promotere sykkelferie, altså aktiv ferie, og å vise og fortelle om det vi ser underveis: kirker, kloster, små landsbyer, klokketårn osv. Vi ligger gjerne på chambre d’hotes, dvs b&b, da kommer vi tett på menneskene og livet de lever. De fleste snakker litt engelsk, men ofte blir det kommunisert på fransk dersom deltakerne kan snakke litt.

Og så maten og vinen da. Lunsjer med salat, pai, oster og skinke, med et glass rosa til. Middag om kvelden under platantrærne. Kan vi ha det bedre?

Franskmenn blir ofte omtalt som arrogante. Har vi opplevd det? Nei, aldri. Vi er nøye med å fortelle syklistene om at etikette er viktig i Frankrike. Lær deg noen  ord: si alltid “bonjour” når du går inn på en kafe, restaurant, butikk, nikk og smil. Vær raus med “Merci” og “s’il vous plaît”. Om kvelden er det jo “bonsoir” som gjelder, men stemningen var bare god når syklisten prøvde seg med “bonjour” da kl var 19.30.

Hva vi har opplevd disse årene vi har holdt på? Bare hjelpsomhet, blide ansikter, service og gode ord. Et chambre d’hote hadde plutselig fire rom i stedet for to, da kan alle ligge på samme sted. Et annet lite hotell spøkte med at det skulle døpes om til “Hostellerie Haukaas”. Skjøteledninger kommer fram for elsyklistene lading, spesiallaga glutenfri frokostblanding for allergikeren, sykkelreparatøren låner varebil for å få kjørt ned elsyklene. På restaurantene er vi kjente, blir mottatt med store smil og  med søte, gule digistiver.

Vi bevarer alle disse minnene i hjertene våre, vi glemmer dem aldri.

Etter å ha reflektert litt, har vi kommet til at vi antakelig ikke fortsetter med Provencetråkkens opplegg som vi nå har. Nei, vi er ikke lei eller utslitte, men vi blir eldre, og selv om vi er friske nå, kan det skje noe, og vi er virkelig avhengig av at vi begge står på 24/7. Det vi tenker på nå er at vi skal se på alternativt opplegg: syklistene bor i Lorgues, får opplegg med dagsturer, og vi kan eventuelt sykle med dem hvis de ønsker det, og vi kan trå til med reparasjon ved punkteringer eller andre tekniske problemer. Vi jobber videre med et slikt opplegg.

SISTE UKE FØR HJEMTUR

Som alltid sykler vi i alle retninger. En tur gikk til kysten og Saint Raphaël. Det var marked og mye folk over alt, men vi fikk herlig bad i middelhavet og lunsj før retur med SNCF.

Et høydepunkt var sykkelturen til Chateau Saint Roux. Den gikk via Vidauban og bakveier ved siden av A8. Vi hadde god tid siden vi ikke hadde vært der før, og det var bra, for vi rota litt. Ankomst før kl 13. Nydelige uteområder, bakeri, osteri og vinkjeller. Etter lunsjemiddagen smakte vi på tre oster. Rosevinen og hvitvinen var nydelig!

ARBEID I HEIMEN

Det er alltid noe å gjøre, ordne og fikse. Anders klipte buskene på uteområdet, og bilen ble full til dechetteriet. Denne gangen har vi også vaska tak og vegger i alle romma, pluss rydda og vaska i skuffene.

VÆRET

har vært temmelig uvanlig denne gangen. Det har regna MYE! nesten hver dag har det kommet en skur, ofte på ettermiddagen sammen med torden. Noen dager har det sila hele dagen. Kjempefint for naturen, ikke så morsomt for syklistene på tur. Det er fantastisk grønt og fint, og blomstene blomstrer mer og vakrere enn noen gang.

HJEMTUREN

går via en overnatting på flyplassen i Nice. Vi gleder oss til å møte venner i gamlebyen til middag på kvelden.

Siden alle norske venner er dratt, tenkte jeg at jeg ville bestille TED-bussen til togstasjonen. Jeg hadde notert det jeg trodde trengtes. Men, nei da. Først skulle jeg velge nr etter flertypevalg. Det gikk greit. Deretter ville dama ha hele biografien min bokstavert på fransk. Jeg kom ikke på et ord på k, men hadde ordboka i nærheten. Og hva heter punktum? og hva heter alfakrøll? Og eposten min var feil, dvs hun fikk feilmelding. Hm.. uansett skulle bussen komme i morra og plukka oss opp på holdeplassen ved tennishallen. Etterpå fant jeg sida hvor man kunne bestille TED-bussen på skjema! Da vet jeg det til neste gang.

Vi gleder oss til å komme hjem til familie og venner.

REISEN NED

Etter en seig vinter og kald mars, var det endelig tid for å dra til Provence. Denne gangen skulle vi ta toget ned, på forteste måte. Etter en del research fant vi denne ruta: Ettermiddagsbåten til Hirtshals med overnatting der. Neste dag tog, med flere bytter til Köln. 12 timer gikk unna med vindustitting, bok og podkast. Framme i Köln ville vi spise en bedre middag, men alle restauranter var fulle. Da ble det burger. Hotellet hadde nøkkellås, men vi kom til slutt inn både hoveddøra og romdøra. Neste dag skulle vi ha to hurtigtog, det første med Thalys til Paris, og det neste fra Paris med Ouigo til Les Arcs. Den dagen var det generalstreik i Frankrike, og vi var veldig spente på om togene gikk. Det gjorde de heldigvis. Gjennom Paris gikk det også greit, og vi ankom Les Arcs i kveldinga, ble henta av naboen, og vips var vi hjemme. Det meste ordner seg.

HVORFOR STREIKER FRANSKMENN HELE TIDA?

Franskmenn streiker ofte. Ikke sjeldent har det vært togstreik når vi har kommet eller dratt. Vi husker de gule vestenes “herjinger” . Men i det siste har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store og mange demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen. Macron mener at det nåværende pensjonssystemet ikke er bærekraftig, og for å redde den, må franskmenn jobbe to år lengre, dvs pensjonsalderen skal heves fra 62 til 64. Det er ikke populært, 3 av 4 franskmenn er i mot. Macron trumfa reformen gjennom systemet med et lovlig dekret. Denne reformen skulle han ha igjennom.

Macrons stahet i pensjonssaken gir Marine Le Pen (ytre høyre) en rolle som et bedre alternativ. Macron risikerer å overgi landet til ekstrem høyre. Nå er man ikke bare imot reformen, men også imot Macron.

De franske fagforeningene har, i motsetning til fagbevegelsen i Norge, liten dialog med myndighetene i forkant av det som skal besluttes. I tillegg er fagforeningene langt mer radikale, og mer fragmenterte. I Norge har vi et velfungerende trepartssamarbeid, i Frankrike er det streiker som er normalen. Det er vanskelig å finne kompromisser, og det blir dyrt for økonomien. De franske fagforeningene er svake, med få medlemmer. Bare 8 % er fagorganisert (Skjalg Stokke Hougen i Civita)

Hvorfor klarer ikke franskmenn å akseptere å stå i jobb til 64 år? Det er jo ikke høyt, sett i europeisk sammenheng. Idar Helle i Klassekampen påpeker at å stå i arbeidslivet er langt mindre meningsfylt og attraktivt i Frankrike, enn de nordiske landene. Det har å gjøre med de hierarkiske strukturene, forhold til sjefen, liten grad av fagorganisering og dårligere lønninger. Livet utenom jobben føles mer verdifull. Mange mener at de rike må skattlegges mer, slik at det ikke går utover de fattigste, og de med tunge fysiske jobber.

En mulighet gjenstår for å avvise reformen. Riksdagsmenn har levert en søknad om å få saken prøvd for folkeavstemming. Det kreves nesten 190 senatorer og riksdagsmenn for å få gjennomført den. 3. mai tar Le Conseil constitutionel stilling til søknaden. Avslås den, er saken klar. Blir det folkeavstemming, fryses hele saken.

Da gjenstår det å se, men trolig får Macron det som han vil.

1. mai er det stor mobilisering i Frankrike, og i forkant er det forventet store opptøyer under feiringen i Paris. Tusenvis av ekstremister forventes å mobilisere på en måte som aldri tidligere har blitt sett. Hvordan ble oppmøtet? Tall fra politiet sier at 728 000 demonstrerte over hele Frankrike. Fagforeningene hevder at det var 2, 3 millioner. I følge Le Figaro i dag ble 406 politibetjenter såret og 540 personer ble arrestert. Så det gikk altså ganske heftig for seg.

LA FÊTE DU MUGUET

1. Mai er det også tradisjon å gi liljekonvall til familie, nabo og venner. Helst skal det være tre kvister med 13 klokker på hver. Blomsten er symbol på vår, fornyelse og lykke.

Det er en gammel tradisjon, og legenden sier at tradisjonen begynte i 1561 da kong Charles IX fikk en liten bukett med liljekonvaller som et uttrykk for å bringe lykke. Kongen likte ideen så mye at han ville innføre den som tradisjon. Og fra den dagen ga han liljekonvaller til alle damene i sitt hoff. Slik begynte “Le Fête du Muguet”.

1. Mai betyr også konsert i en av de små kirkene i Lorgues. Denne gangen var det i den lille på toppen av St Ferreol. Flott konsert med to fløyter og en gitar.
   

SYKKELTURER OG GÅTURER

har det blitt mange av allerede. Turene går til kjente steder som St Antonin, Flayosc, Entrecasteaux, Cotignac m. fl. Naturen er så vakker nå, med blomstring av Judastreet, Wisteria, valmuer mm. Noen ganger legger vi inn en lunsjstopp, andre ganger sykler vi bare rundt og nyter opplevelsen og naturen.

Vi har også prøvd oss på en ny gåtur som vi fant i Alltrails: en rundtur ved Le Thoronet. Den fulgte vannkanalen et langt stykke, og deretter inne i skogen før vi kom inn på asfaltvei ved bebyggelse. Fin tur på ca 1 mil.

SOSIALT

har vi gleden av fredagsboulen med apero. Vi har vært besøk hos norske venner, og også til Bargemon hvor boulevenner har renovert en hus. Det har blitt utrolig fint! Det ble en lang og deilig lunsj mens vi så ut på det livgivende regnet.

PROVENCETRÅKKEN

har to turer i mai, en med start 6. mai, og den andre med start to uker etter. Første gruppe skal bo i et steinhus I Les Arcs. Der har ingen bodd før, så det ser spennende ut! Ellers er det alltid noen overraskelser: restauranten er stengt, b&b hadde ikke de riktige rommene, så det gjelder å sjekke og dobbeltsjekke.

VÆRET

er jo alltid noe som opptar nordmenn. Vi har hatt kjølige netter og varme dager. De to siste dagene har det silregnet. Flott, for det er tørt. Men så håper vi på fint vær i sykkelturuka. Vakkert er det i hvert fall med grønne trær og blomster over alt.