Vår favorittårstid i Provence er våren. April og mai. April er spesielt flott med blomstrende trær: judastre og blåregn. De lilla og blå fargene brer seg villig på greinene og utover murer og steingjerder. Irisene strutter i blått mot himmelen, gule gyvler samler seg i større utgaver enn hjemme, og i slutten av april dukker valmuene opp – det vakre ugrasset som dekker alt fra tuster i steinmurer til å bre seg utover i store åkre.
Vi kom ned påskeaften. Som vanlig ble vi ombooka fra direkterute Torp – Nice, denne gangen til Torp-København-Nice. Fra ettermiddagsrute til tidlig gjespetid. Fordelen er å komme tidlig ned. Landa 11, tok toget, nabo henta, og plutselig var vi i Bellevue igjen. Fram med bilen for innkjøp i Intermarche, og snart kom et glass rosévin bordet. Ankervin må vite.
Hver påske er det eggfestival i Tourtour. Den må besøkes. Været var fint så det ble sykkel opp for å bivåne all pynten, sjekke om barna fant egga, lytte til kykeliky-ropene og se hvem som vant egg-boule! Verdens største omelett (?) ble servert, sammen med ulike andre matretter. Artig og veldig barnevennlig.
SYKKELTURER
ble det så klart mange av. Snart var vi ute på veiene, først på kjente stier, som feks til badeplassen, forbi Martinette. Kjapt kom oppholdets første punktering. Og flere fulgte. Men Anders er sykkelreperatøren som fikser det meste.
Entrecasteaux er også et favorittsted. Det utrolige store slottet, og den fine rasteplassen ved elva.
Syklene fant også veien til Draguignan, Flayosc og Salernes.
PUITS AERIEN OG PASSERELLE HIMALAYENNE DES CASCADES
Endelig var det tid for å besøke det underlige byggverket i Trans, og å gå over hengebrua.
Puits Aerien er like ved Dechatlon i Trans. Vi hadde trodd på forhånd at det var et skikkelig gammelt byggverk, men neida, det ble satt opp i 1931 av den belgiske ingeniøren Achille Knaben. Ideen hans var å gjenvinne nattfuktighet fra lufta ved hjelp av kunstig kondensator. Prinsippet var at den varme lufta om dagen ville komme fritt inn i kuppelen og akkumuleres der, og deretter forårsake den kalde lufta om natta slik at vanndampen kondenseres. Brønnen består av en sentral masse laget av betong og mørtel som inneholder en brønn med en diameter på en meter, opp til en høyde på ni meter. Ble det en suksess? Nei. På de beste nettene samlet det seg bare nok til å fylle ei bøtte. Men et artig byggverk er det, og er absolutt verdt et besøk.
Passerellen er hengebrua over Naturby-elva. Den er 30 meter høy og 70 meter lang. Den gynger skikkelig på vei over, så den ble ikke Kirstis favoritt.
Gjennom landsbyen slynger elva seg i fossefall, og vil du ha en spesiell restaurantopplevelse må du besøke “La Grotte”. Her sitter du inne i en dryppsteinshule og nyter den gode maten. Litt dyrere, og litt annerledes.
GÅTURER
Vi tar ofte “toppturen”, dvs opp alle trappene og rundtur på toppen av byfjellet. Denne gangen gikk vi om igjen turen langs akveduktene til “Chutes de Caramy” (fossefallet). Favorittur i området. Det kom raskt ønske fra boulegruppa om reprise på den turen, så den gikk vi en gang til. Fossen er imponerende nå, og å gå langs akveduktene er artig.
KONSERTER
Denne gangen fikk vi med oss to konserter, i Festival de Gloriana – konserter i de små kirkene/kapellene. Den første i Vidauban. En barokkonsert med mezzosopran og trekkspill! Fantastisk!
Den andre fant sted i kirken på toppen av St Ferreol, som vanlig 1. mai, og hadde et variert program: klassisk og jazz. Sopran, gitar og kontrabass, og en utrolig bra fiolinspiller! Smekk fullt, stående applaus og vin til alle etterpå.
1 mai gir man hverandre en bukett med liljekonvall, det skal bringe lykke. Og som vanlig ble konvallene solgt over alt.
LITT FORKJØLELSE OG EN SKRENS PÅ SYKKEL
Kirsti ble forkjøla for første gang på veldig lenge. Vondt å svelge og mye hosting. En tur innom apoteket fylte en bærepose. Jada, det gikk fort over. Anders velta på sykkel og havna i grusen med armen. Et langt skrubbsår ble behørig plastret.
Ellers var formen på topp.
PROVENCETRÅKKEN
I slutten av april ankom 8 kjekke islendinger. De fire parene ble installert i hver sin leilighet, i to hus, på “Reve de Pampa”. Felles basseng og uteområder.
Vi sykla sammen to turer, og vi spiste sammen to ganger på kvelden. Fint vær og fornøyde deltakere.
LORGUES
Nytt i byen er vinutsalget “Cave L. Regis”. Det gamle vinhuset er fra 1886 og har åpna igjen nå. Her finner du vin fra hele Frankrike, og eierne har tatt vare på flere amforaer med intakte tappekraner og luker der drueskallet blir fjernet etter endt prosess.
Vincooperativet ved tennishallen begynner å nærme seg ferdigstillelse. Det har tatt lang tid, kanskje pga vansker med fiansiering? Men neste gang vi kommer ned, til høsten, tipper jeg at det er ferdig.
Renovering i gamlebyen fortsetter. Det går smått, men det er mange små veier å oppgradere. Blir skikkelig fint!
Ny parkering med elbillading er nå på plass, rett ved siden av utvidelsen av kirkegården.
Bakholdet er oppe igjen, men vi synes ikke det er det samme som før. Vi har begynt å frekventere “Cafe de France”, i enden av hovedgata. Hyggelig sted med fine priser.
TUR TIL EDNASTRANDA
Tur til Ednastranda for å spise moules frittes er nærmst obligatorisk. Som vanlig tok vi syklene med i bilen og parkerte i Sainte-Maxime. Fin rundtur om Ramatuelle.
Vi hadde med innramma bilde av tidligere besøk med gode venner. Edna var på plass og tok i mot bildet. Hun skulle prøve å finne en plass til det på veggen. Der er det fullt fra før, tipper jeg. Artig samtale med den 92-årige oppegående dama!
HAGEARBEID OG VEDLIKEHOLD
Vi har observert at steinplenen blir mer og mer overgrodd av ugress som det er vanskelig å få bort. Så en dag satte vi i gang med arbeidet. Ny duk ble innkjøpt, den gamle var rufsete og dukka opp over alt. Vi lånte en sold til å riste steinene i, slik at jorda ble borte. Deretter var det å spyle steinene. Mer stein ble innkjøpt på Castorama, men det var litt feil farge. Dessuten hadde de ikke nok, så det blir ny tur dit til høsten.
Vi arbeidet oss bortover, det tok sin tid, men vi synes det ble fint. Håpet er at det holder ugrasset borte framover.
I huset fikk vi rørleggeren til å komme for vedlikehold av både aircondition/varmepumpe og avkalkingssystemet. Kjøkkenkrana ble også bytta.
VENNER OG SYKLISTER
kom i begynnelsen av mai, og dermed fikk vi følge på turene! Turene gikk til Cotignac via Carces, og deretter til Cotignac via Eurovelo8 Salernes, Sillans. Sistnevnte tur var ny for oss! Og vi som trodde vi kjenner til alle småveier i området!
Vi tok også turen til Draguignan for å besøke “Den Amerikanske kirkegården”. Det er mektig å se alle korsa, 861 hvite kors med hvit skrift, hvorav 62 er ukjente, etter et slag i 1944.
Deretter skulle vi til dolmen: “Dolmen de la pierre de la fee”. Det oppsto litt forvirring hvilken retning vi skulle ta, og vi sykla feil og måtte snu flere ganger. Hvorfor kan de ikke skilte bedre! Men vi fant til slutt gravstedet. Det er to meter høyt, taket veier 25 tonn, og sidene er borte. Denne praktfulle megalitten er det eldste beviset på menneskelig bosetting i Draguignan. Den dateres tilbake til 2 500 år f.Kr. Lokale legender sier at den ble reist for å huse kjærligheten mellom en fe og en ånd som døde der sammen.
Noen av oss bestilte omvisning på slottet i Entrecasteaux, der har vi aldri vært, og det har vi tenkt på lenge. Slottet skal nå selges, og det er sjeldet oppe, så vi måtte benytte sjansen siden det skulle være omvisng på himmelfartsdagen kl 16. Men ble det omvisning? Nei. Ukjent av hvilken grunn. Da ble det en fin rusletur i landsbyen, opp til toppen til kirken i stedet.
SOSIALT SAMVÆR
Vi har møtt naboer til apero, tatt med de finske nabovaktmestrene til restaurantlunsj, hatt norske og danske venner til lunsj i heimen, og hatt en fortreffelig 17. mai-feiring hos gode venner.
Boule har som vanlig stått på timeplanen hver fredag.
Tirsdager er det marked med mange fristelser. Musikeren med katta er på plass og tjener noen euro på innsatsen. Mange folk allerede som rusler rundt, tar inn stemningen, putter innkjøp i veska og nyter et glass.
Vi er heldige som kjenner så mange flotte folk!
HJEMTUR
gikk denne gangen via en overnatting på hotell på flyplassen. TED-bussen sto klar og kjørte i vill fart via Vidauban med en som skulle doktoreres der, toget var alldeles i rute, de skumle skyene slapp ikke regn. Trikketur inn til Nice og et siste franske måltid i gamlebyen.
Reisen hjem gikk via København til Torp, og vi landa akkurat på tida. Trond sto klar, og vipps så var vi hjemme.
6 1/2 uke har gått som en røyk, men da er det alltid hyggelig å komme hjem til familie og venner.
Neste gang henger vinstokkene fulle av druer.
