To ukers opphold er over. Som alltid er det som å komme hjem. Og uansett vær er det herlig å være der. Vi nyter hvert minutt.
Vi tok fly fra Sandefjord til Nice, veldig tidlig en søndag morgen. Opp kl 03, deretter med sykkel ut til Torp. Flyavgang kl 06. Det er veldig tidlig, og hver gang sier vi, “at dette blir siste gang med et sånt tidligfly”. Men plutselig er vi der igjen, og det går jo greit.
Leif henta oss i Les Arcs. Tusen takk. Det er så fint å ha kjente som kan hente oss når vi kommer, og kjøre oss til stasjonen når vi drar.
VÆRET
var “mildt”, dvs vi starta oppholdet med tre dagers hetebølge med opp til 37 grader. Ja, det er varmt, men det går fint hvis man innretter seg. Vi har aircondition som kan stå på før vi legger oss, eller hele natta. Og aktiviteter kan legges til tidlig på dagen, eller etter sola har gått ned. Anders tåler ikke airconditon så godt, så han fikk halsvondt og insisterte på eget rom.
Vi var nok ikke helt vant til varmen, sånn med en gang. Dagen etter ankomst sykla vi til Draguignan for å sjekke elsykkel på Intersport. Tilbake opp mange, lange bakker i 37 grader, midt på det varmeste, ble i meste laget for Kirsti. 1 1/2 km fra heimen var det stopp. Ikke en meter til i sola takk. Anders henta bilen, Kirsti ble frakta hjem, fikk i seg mat og drikke og ble plassert i et kjølig rom. Ingen varige men. Like etter spratt hun rundt.
Etter tre dager med hetebølge, ble det styrtregn i flere timer, pluss torden, som varte i tre dager. Deretter ble det alldeles perfekt med 25-32 grader.
15. AUGUST: OPERASJON DRAGON
Nå i år var det 80 år siden “Operasjon dragon”. Operasjonen er mindre kjent en D-dagen. Den var ikke så spektakulær, men ikke mindre viktig.
De allierte gikk i land på strendene i Provence med 130 000 soldater, 18 000 kjøretøy og 7 tonn utstyr. Motstanden var ikke så stor fordi de beste tyske soldatene var sendt nordover. Churchill var lenge motstander av denne invasjonen, han ville satse i nord. Men de franske styrkene presset på og fikk gjennomslag.
15. august ble valgt. Det er Napoleons fødselsdag, og det er også fransk helligdag (Marias himmelfartsdag). Etter tre dagers kamp var strendene sikret og brohodet etablert. 24. august ble Cannes erobrert, deretter fulgte Nice, Toulon og Marseille, den 28. august. 3. september ble Lyon frigjort, og selve operasjonen avsluttet.
I ukene før invasjonen i sør gjennomførte de allierte en rekke bombeangrep på tyske mål i Provence. Særlig amerikanerne led store tap. Mange piloter ble drept, men mange ble også reddet av motstandsgruppene Le maquis. Den franske flyveren, forfatteren Antoine de Saint-Exupery hadde flyktet fra Frankrike til USA og sluttet seg til flyvåpenet og de frie, franske styrkene. Han var på Korsika da invasjonen i Sør-Frankrike ble forberedt. Kl 09.30 om morgenen 31. juli krysset han den franske grensen. Siden har ingen sett ham. På tide å lese “Den lille prinsen” om igjen.
I byene og landsbyene i Provence ble dette 80-årsminne markert. I vår lille by med taler av ordfører m.fl. Kranser ble lagt ned og nasjonalsangen spilt. Fint og høytidelig. Etter markeringen ble alle invitert til kulturhuset for drikke og tapas.
Kilde: Aftenposten
SYKKELTURER
blir det mange av. Helst tidlig ut når det er varmt. Gjerne med stopp i badepytten i Salernes, eller i elva ved Le Thoronet. Og lunsj på ett eller annet torg. Sikadene gnisser hissig, franske stemmer melder seg på, og varmen sprer seg godt i gamle skrotten.
Vi har sykla:
- St Antonin
- Flayosc
- Salernes
- Draguignan
- Ch de Martinette, Entrecasteaux
SOSIALT SAMVÆR
er alltid hyggelig. Vi har vært på lunsj til norsk vennepar, og vi dro sammen til L’Esquinade med enda flere nordmenn. Blåskjella der er alltid gode. Det ble en lang dag med bad og mat. Edna dukka opp, gikk rundt og hilste på nordmennene og stilte seg villig opp til fotografering. Den dama byr på seg sjøl! Det ble en lang tur, både ned og opp, selv om vi var tidlig på’n. To timer blir lenge i bil, men når man har godt selskap, går det fint.
Men alle var enige om at det var godt å bo ute på landet.
Fredager er det musikk på Park, mye folk og stor stemning. Barn, unge, voksne, og gamle koser seg i fløyelskvelden. Det ble til og med dans på noen av oss.
Boulefredager er alltid et høydepunkt. Denne gangen fikk vi bare med oss en fredag, fordi fredagen før striregna det. Jaggu vant vi begge to, på hvert vårt lag! Utflytta svensk-spanjoler deltok også. Hyggelig å se dem!
ARBEID I HEIMEN
Det er alltid noe å gjøre. Det er i hvert fall alltid noen busker som skal klippes. Det ble bilen full denne gangen også. Familien hadde plukka ugrass i steinplenen, så den så fin ut.
VEIEN HJEM
gikk med kveldsfly fra Nice til Sandefjord. Kirsti gruer seg alltid, det er ofte så mye turbulens. Flyet ankom nesten en time seinere enn oppsatt pga noen tullinger som måtte forlate flyet før avgang på Torp. Kapteinen ønska oss ombord med enda en forsinkelse: drone på flystripa. Omsider kom vi avgårde. I medvind og rask fart. Over Tyskland begynte turbulensen å riste i flyet, og Kirsti måtte puste med magen. Så fikk vi motvind og enda mer turbulens. Men så endelig ankom vi Torp, 1/2 time forsinka. Snille Sidsel meldte at hun kunne hente oss og kjøre oss hjem siden det regna. Det takka vi ja til. Heldige oss.
Da er det noen uker hjemme, før vi drar ned over. Først Anders i slutten av september, og deretter kommer jeg ei uke etter. Da skal vi bli mange uker. Det blir bra. Blir aldri lei av denne utsikten.
