Bellevue

TUR TIL LUBERON
Alle Frankofile kjenner til forfatteren Peter Mayle, en engelskmann som slo seg ned i landsbyen Ménerbes i Luberon. Derfra skrev han flere bøker om livet på landet i Frankrike. Han pådro seg franskmenns vrede ved beskrivelse av byråkrati og dårlige håndtverksjobber, og ble nedrent av «kjente» som ville komme på besøk. Anbefales!

Luberon er et fjellmassiv sentralt i Provence. Det består av to fjellkjeder, Store og Lille Luberon. Dalen i mellom inneholder flere landsbyer og jordbruksland. Det kommer mange turister hit, særlig på sommeren for å besøke det vakre området og de sjarmerende landsbyene.

Vi hadde aldri vært i dette området før, så vi putta syklene i bilen og kjørte av gårde, tidlig en lørdagsmorgen for å få med oss det berømte markedet i Apt. Her kunne du få kjøpt det meste. Mat og klær og ting og tang. Og lavendel.

Denne dagen brukte vi på å sykle en rundtur om sjarmerende Bonnieux, hvor vi også spiste lunsj. Fint terreng med vinmarker, deretter skikkelig opp og ned, og vi fikk bruk for alle gira!

Vi hadde bestilt overnatting på Le Couvent, en maison d’hotes, i Apt, litt i utkanten av gågatene. Det var et ombygd kloster med store rom, svømmebasseng og hage. Om morgenen spiste vi deilig frokost i et vakkert rom.

På rommet var det en minibar hvor du kunne forsyne deg med drikke og putte på så mye penger du syns det var verdt. I gangen nede var det også: ta-selv-vin og putt på euro i luka. Kjekt hvis du ble tørst etter middagen om kvelden, for alt stenger jo tidlig. Til og med på lørdag var alt stengt etter kl 10.

Apt er absolutt verdt et besøk, med smale gater og en vakker kirke.

Søndag var det like fantastisk vær, og vi hadde valgets kvaler på hvor vi skulle dra, og hvilke landsbyer vi skulle besøke.

Vi kjørte først til Gordes som ligger utrolig til på en åsrygg. Hovedseverdigheten i byen er slottet som ligger i sentrum. Alle bygningene i Gordes er laget av stein og terracottatakstein. Ingen gjerder er tillatt, bare steinmurer. Alle kabler er nedgravd, og gatene er stenlagt. Fantastisk utsikt fra byen, og mot byen. Siden vi var utenom sesongen, var det lite turister.
Like ved Gordes, ligger Village des Bories som er et utendørs museum med ca 20 steinhytter. Disse hyttene er tørrmurt, altså uten mørtel mellom steinene. Disse hyttene ble mest brukt til landbruksformål. Forskerne er usikre på hvor gammel teknikken er, og hvor gamle hyttene er, men gamle er de, og steinhyttene er blitt brukt helt opp til det 19. århundrede. Området ligger ikke langt fra Gordes og er absolutt verdt et besøk!

Planen var nå å dra innom Ménerbes. Det rakk vi ikke. Vi dura videre til Lourmarin, en landsby lengre sør, som vi hadde fått tips om. Rett på utsida av landsbyen fikk vi parkert. Og spist. Like før lunsjserveringa stengte.

Deretter var vi klare for nok en sykkelrundtur, men dessverre hadde sykkelen til Anders punktert. Og pumpa funka ikke. Det var synd, for været var like strålende vakkert! Da var det bare å kjøre hjem igjen. Men først tok vi en rundtur i landsbyen. Veldig fin, og veldig mange turister.

Vi kommer helt sikkert til å ta flere turer til Luberonområdet. Her er det mange flere landsbyer med særpreg å besøke.

SYKKELVEIER
er det ikke så mye av i området rundt Lorgues. Men det kommer seg! Euro velo 8 er nå utvida videre nordover mot Sillans-de-la-Cascade. Vi mener at vi så sykkelsti enda lengre nord da vi kjørte til Luberon, men vi har ikke fått verifisert det.

«Vigne à velo» som har gått fra Les Arcs til Saint Roseline, er nå utvida nordover til Draguignan! Det er også planer om å knytte sammen Euro velo 8 og «Vigne à velo». Bra!

SOSIALT SAMVÆR
er alltid hyggelig. På bouleplassen, på onsdagspromenaden, på aperitif, på middag til nabo og andre nordiske venner. Takk og pris for alle sammen.

Vi tok en utflukt til «Autour du vin», vinmessa i Draguignan. Der kjøpte man et glass for fem euro som man brukte til å gå rundt for å smake på de ulike vinene. Smart opplegg. Vi taua hjem med alle fargene til Rabiega.

BELLEVUE
Vi har ikke så stor hage, men likevel er det mange busker og trær som må kuttes og beskjæres. Ikke minst oliventreet. Anders gikk amok, og det ble bilen full av hageavfall!

INONDATION: REGNVÆR

På slutten av oppholdet kom det fryktelig regnvær, i flere omganger, i Var. Elver rant over sine bredder i Trans, kjempehøye bølger kasta seg over gatene ved kysten, og veier ble stengt pga vannmassene. Butikkene stengte, og skole og barnehage ba foreldrene hente barna tidlig. I Lorgues var det mye vann i gatene, men ellers greit. Var Matin var full av beskrivelser, bilder og videoer av «inondationen».

På avreisedagen var det heldigvis opphold igjen, og Bengt kjørte oss til stasjonen. Lunsjstopp i Antibes som vanlig. 2 x KLM, shuttlebuss, tog og sykkel, og vi kom hjem uten å bli våte.

På tross av dårlig vær på slutten, husker vi de gode opplevelsene, på sykkel i det vakre landskapet, blant vinmarkene og oliventrærne.

Og all god mat og drikke, hjemme hos folk og på restaurantene. Ikke minst moules au curry på La Mariniere, på havna i Frejus. Med rosévin til, så klart.

Tidlig om morgenen på bursdagen til Anders, dro vi som vanlig av gårde, fra Torp via Schipol til Nice. Vi lurte på om det ble noen gratis sjampis fra flyselskapet. Men nei. Bobler hadde vi dagen før, til lunsj for venner i heimen i Sandefjord. Det får holde.

VILLEFRANCHE

I år hadde vi lagt inn to overnattinger i Villefranche hvor vi bodde på Hotel Provencal etter anbefaling fra Lisa. Der var det helt topp, med kort avstand til gamlebyen og stranda.

Da ble det bursdagslunsj der før vi dro til hotellet. Deilig omelett med tilbehør.
Været var fantastisk: 27 i lufta, og 23 i havet. Dagen etter gikk vi kyststien rundt Cap Ferrat. Bad og lunsj underveis. En super tur på et par timer som anbefales!
På ettermiddagene vandra vi rundt i byen, og om kvelden stappa vi god mat i magen.
Fredag morgen var det tog til Les Arcs hvor Bengt sto klar og kjørte oss opp. Takk!

FEIRING AV ANDERS MED NORDISKE VENNER
var satt til lødagen. Fredag taua vi rundt og bestilte 3 kaker hos bakeren (to ekstra brett med porsjonskaker ble kjøpt fra Intermarché for å ha på lur) og 25 pizza fra L’Italienne. Fire bokser med vin og 100 øl sto klart. Vi håpa det var nok.

Lørdag ankom gjestene til bobler kl 18, og kl 19 var det klart for pizza og drikke. Seinere ble det kaker og kaffe. Folk satt ute og inne. Og stemningen var god. Om det var nok mat og drikke? Jepp. Anders kan glede seg til nok av snacks, øl, kaker og pizza. Det holder garantert til hele ferien. Fryseskap er en utmerket oppfinnelse.

BELLEVUE
er en herlig plass! Men etter 13 år er det stadig noe som må repareres eller byttes. Vi har hatt problem med varmtvannstanken i hele år. I våres prøvde vi å få en rørlegger fra et firma ved kirken til å komme. Men han kom aldri. Nå prøvde vi Brumiclim – det var de samme som løfta bilen på plass i september. Vi besøkte kontoret på morgenen, fikk beskjed at han kom ca kl 14. Og det gjorde han! Bytta noen deler og fiksa problemet. Hurra for Brumiclim!

Det ble meldt fra leietakerne at steikovnen var gått i stykker. Og det stemte. Da var det å troppe opp på Darty for å bestille ny. Der var det tidenes beste selger som med stor overbevisning fikk prakka på oss butikkens dyreste ovn + en ekstra forsikring på 1000 kroner… bare tull. Men da satser vi på at vi har steikovn som varer så lenge vi lever.

SOSIALT SAMVÆR
– hyggelig og deilig lunsj hos Rita og Leif, med etterfølgende boulerunde. Alltid stas.
– fredagsboule med svenskegjengen, med finner og dansker og nordmenn
– deilig lunsj på Park etter sykkelrunde Martinette, Le Thoronet, Saint Antonin, med Bengt. Inger og Margauax ble med på lunsjen
– onsdagspromenad, en flott tur på landet med 10 personer og tre hunder, og Inger lede an. Vi satser på at det blir en onsdagsgreie!
– foodtruckfestval på Ch de Berne, sykkel opp bakveier, og deretter er det å gå rundt for å velge seg mat til lunsj. Der traff vi også på flere fra boulegjengen og hadde en hyggelig lunsprat

PROVENCETRÅKKEN
Turene er over for i år. Vi har hatt syklene til service i Carcès, og en ny sykkel er innkjøpt, en damesykkel. Damesykler er vanskelig å få tak på, det er VTT, racer og elektrisk som tilbys. Men denne så riktig fin ut, og blir sikkert populær for sykkelturenes godt voksne damer.
SYKKELTURER
er stadig på programmet, så sant det er vær til det. Vi fikk med oss en tur til Sainte-Raphaël, med innlagt bad og lunsj.

Dersom det regner, som det har gjort en del i det siste, blir det trim opp alle trappene til byfjellet. Nå meldes det bedre vær, og vi er klare for nye og gamle ruter.

Halve ferien er gått allerede. Det går fort, og vi må nyte alle øyeblikkene.

10 dagers opphold for å gjennomføre PROVENCETRÅKKENS HØSTUR er unnagjort.

Turen begynte som vanlig med sykkeltur til flyplassen 4.15, i nydelig høstvær. Vi kom av gårde på tida, landa da vi skulle på Schipol, og Kirsti strena rett til Starbucks for å hyle nedpå nok koffein for å våkne. Men så ble vi to timer forsinka ut, og dermed landa vi akkurat for seint for både bussen, og det første toget. Men pytt, så sant det ikke er streik, går det alltid et tog. Snille Steen henta oss i Les Arcs, og så var vi plutselig i Bellevue igjen. Herlig.

Tre dager med de siste forberedelsene til turen, pluss litt gartnerarbeid.

Sju blide damer ankom litt på overtid, men det ble tid til både litt mat, drikke, og tur til Chapelle de Roseline.

Derfra gikk det bare superfort med sykling, omvisning, kafebesøk og middager. Damene var humørfylte, pent antrukne, ukompliserte og hyggelige å være sammen med. Og så hadde de noen skikkelig tunge kofferter som måtte bæres opp mange trapper. Så der lærte vi nok en ting at vi må huske å si i fra om at deltakerne ligger på små hoteller og b&b uten heiser og pikkoloer.

Vi var innom Abbaye de Thoronet. Ingen ville synge denne gangen, men derimot ble damene «forelska» i kunsteren bak neste utstilling i dormitoriet, det var en av de kjekkeste mannfolka de hadde sett på lenge.

Nytt denne gangen var omvisning på Ch de Saint Martin, søndagen. Det ligger vakkert til, litt fra hovedveien. Det viste seg at en ansatt var syk, så det ble litt forkorta versjon vi fikk. Film ble det, og vinsmaking ble det av seks viner.

Nytt overnattingsted i Cotignac, b&b midt i byen, vakte stor begeistring. Deltakerne hadde alle rommene, og alle rommene var forskjellige. Et dypp i bassenget er alltid deilig etter sykkelturen, og frokost ble servert ute, i morrasola.

Piknikene var et høydepunkt, været var strålende, maten var god, og omgivelsene var vakre.

Siste sykkeldagen gikk til Ch de Berne for lunsj. En deltaker slet med bronkitt og fikk skyss med bilen. Avslutningsvis er det musserende og kake i Bellevue. På vei tilbake gjorde Kirsti det kunststykke å rygge over en liten mur og kom verken fram eller tilbake.

Men hvem dukka opp da? Jo noen skikkelig hyggelige karer fra Brumlicim, som ringte etter enda flere karer fra samme firma, og så løfta de i kor bilen på plass på veien igjen. Gjett hvem som var glad da og kyssa rundt på mannfolka.
Fredag var det hjemreise, minibussen kom, og klemmer ble utdelt. TAKK for at dere ville sykle sammen med oss. Det var en fornøyelse hele veien.

Da var nok en tur med Provencetråkken gjennomført, med gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Første tur i 2019 er fulltegna og overnattinger bestilt. Fremdeles ledig på de to andre turene.

https://syklingprovence.wordpress.com/

FREDAGEN gikk med til rydding og rengjøring, men også tur på sykkel, opp bakveier til Flayosc, demi på torget, og tilbake forbi cascaden i Sauve Clare, som er «restaurert».

Dagen før hjemreise altså, og været er fremdeles fantastisk. Skikkelig sommer. Vi rakk også et bad i bassenget, som holdt 25 grader.

Nå er det snart tid for middag med reserven, som sa seg villig til å steppe inn hvis det skjedde noe med reiselederne. Det gjorde det heldigvis ikke.

Vinhøsten er i gang, men mye henger fremdeles på vinstokkene. Tenker det blir nok vin til oss neste år også.

Da er siste uke unnagjort, med aktivitet for Kirsti, og rekonvalsens for Anders. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men sånn blir det noen ganger.

Været har vært vekslende, fra noen morgener med ulltrøye, til ettermiddager i t-skjorte. Omtrent som når vi kom. I Norge settes det varmerekord, og vi sitter her og er litt misunnelig.

I heimen tok kjøleskapet kvelden, så nytt skap er på plass, levert av Darty. Vi lurer på om vi skal kjøpe et lite til, til bare drikkevarer, men blir ikke enige med oss selv hvor det ev skal plasseres.

Det er alltid litt vedlikehold å gjøre: klippe busker i to omganger, luke ugras blant småsteinene, og så har Anders bytta ut «gjerdet» foran bedkanten. Blitt skikkelig fint. Flere busker har daua, og noen nye har kommet til.

Pga av formen til Anders er det blitt lite sosialt. Kirsti traff hyggelige damer og menner på markedet som overbrakte de beste hilsener. Det varmer!

For det meste har Anders inntatt horisontalen. Heldigvis er matlysten tilbake, så diverse fødevarer har passert gjennom kroppen. Men MYE penger har vi ikke brukt den uka her på mat. Cola derimot har det gått litt av, og det er jo nesten dyrere enn vin ?.

Det er utrolig som naturen feirer våren, med stadig nye blomster, så vakre for øyet. Det er grønnere enn grønnest pga mye nedbør, og det gir ro i sjela og skjønnhetsopplevelser

.

Våren på landsbygda i Provence – jada, vi elsker den!

Men nå blir det godt å komme hjem og treffe familie og venner!

Men først en natt i Nice – jernbanen streiker 12 dager i hver måned! Og vi må ha en overnatting der. Men det blir neppe hæla i taket på 17.mai. Takk til Rita som kjører oss til toget!

Au revoir!

TO TRÅKK

Det nyopprettede sykkelturfirmaet: Provencetråkken har unnagjort de to første turene, med ei ukes mellomrom: i slutten av april og i begynnelsen av mai.

På forhånd hadde vi gjort mye research, tråkka opp og ned mange veier for å finne den beste ruta: variert, små landsbyer, ikke for kupert, ikke for mye trafikk. Og ikke minst finne trivelige rasteplasser for lunsj. Det var stor begeistring da vi hver dag fant et sted ved ei elv eller en foss.

Vi var veldig usikre på hvor lang tid vi kom til å bruke på turene, men siden etappene er forholdsvis korte, hadde vi god tid til å stoppe underveis for å se på ting, ta en kaffe/øl/vin, eller rett og slett ta en pustepause og nyte naturen.


Overnattingsstedene falt også i smak og var typisk ulike: borghotell, minihotell, b&b ute i olivenlunden og herskapshus i landsbyen.

Etter to turer har vi lært mye. Det grøvste er bra, men noen justeringer blir det helt sikkert. Moro har det vært, og vi tenker tre turer neste år også. Ta kontakt for mer info.
Følg oss på facebook og på hjemmesiden:

https://m.facebook.com/sykkelturprovence/

https://syklingprovence.wordpress.com/

TO SJUKDOMMER

Det som ikke var så morsomt var at Anders ble sjuk, først med halsbetennelse og deretter helvetesild. To turer til lege og en bærepose med medisiner.
Det ble litt ugreit for tur nr 2. Men han greide å kjøre bagasjen og handla til lunsj, Kirsti sykla og ordna resten. Så det gikk fint, også takket hjelpsomme deltakere som slepa mat og stoler til lunsj. Men vi lærte da at vi må ha backup hver gang i tilfelle en av oss, eller begge ikke kan gjøre en jobb. Takk til Kolbjørg som uoppfordra tilbød assistanse!

BESØK

Koselig besøk i midten, av Yr som var med på første tur, og Gudmundur som kom fredag. Hjem på 1. mai som var tirsdag. Vi fikk med oss tur til kyststien, sykkelturer, bl.a. Til Flayosc med innlagt lunsj. Været var vekslende, men sort sett bra.
I løpet av noen uker har vinstokkene gått fra nakne stokker til bladrike vekster. Iris i blått og hvitt og røde valmuer pynter grøftekantene.
Nå gjenstår ei uke med litt ordning og fiksing, sykling (antakelig mest på Kirsti), og avslapping (mest på Anders).

Vi ankom mandag 9.april fra et hustrig Norge til et like hustrig Frankrike. Fra mandag til torsdag regna det, silregna det, øsregna det i 10-14 grader. Ulltrøye altså. Trimmen besto av trappetråkk opp til byfjellet. Det tar på et gammalt ektepar, men er skikkelig effektivt.

I leiligheten så alt greit ut, naboen hadde satt på varmen så vi slapp å sitte inne å fryse.

Vi har hatt bilen på eu-kontroll og 60 000 service. Alt var bra!

Vi har flytta bankfilialen fra Cannes til Draguignan, og som sedvanlig var det «millioner» med spørsmål og papirer de skulle ha… men de ansatte var veldig hyggelige og serviceinnstilte!

PROVENCETRÅKKEN

I 1 og 1/2 uke har vi forberedt sykkelturene. Den første går av stabelen i morra. Etter regn kom sol og høysommer, og det er meldt finvær hele uka. Det ligger godt til rette for pikniker i det fri.
Veldig mye var ordna for lenge siden, men det gjensto å bestille bord på restauranter + omvisning og vinsmaking på Ch de Berne. Vi har hatt tre sykler på service og kjøpt ytterligere en, type dame citysykkel. Bokser og bestikk og campingstoler er også på plass + førstehjelpsskrin og diverse «kjekt-å-ha» ting. Da håper vi at vi har huska på det meste.
Provencetråkken har en facebookside hvor vi kommer til å legge ut bilder og info. Følg oss gjerne:

https://www.facebook.com/sykkelturprovence/

SOSIALT SAMVÆR

har vi også fått med oss:

– deilig middag hos naboen
– hyggelig med aperitif hos ny dansk nabo
– lunsj i Cabasse, men først aperitif i garasjen ??
– boule med svenskene
– naboer på aperitif hos oss
– norske venner til grill

SYKKELTURER
ble det etter hvert flere av:

– St Antonin
– Flayosc
– Entrecasteaux, Carcès, Montfort, Cotignac

På bakveien opp til Roubine må vi passere en elv som pleier å være tørrlagt, nå måtte vi ta av oss skoa og vasse!
Naturen er vakker etter all regnet, og blomstene popper opp over alt.


Nå håper jeg bare vi kommer over et felt med valmuer, det er så lekkert, og de pleier å blomstre på denne tida.

Da gjenstår det bare å håpe at alle syklistene er enige om at det var en fin tur. Mye god mat og drikke er det i hvert fall i dette landet her. F. eks ost-og skinketallerkenen som vi skal ha til lunsj siste dagen, på Chateau de Berne.