GUTTETUR

Noen ukers opphold på høsten er alltid stas. Anders kom ned i uke 39 med sykkelkamerater. Dessverre ødela sykdom en del av dagene. Først ble en av gutta syk med kraftig halsbetennelse, deretter ble de andre syke etter tur. De siste dagene ble det mest opphold i og rundt Bellevue. Men kosa seg gjorde de likevel, og neste års tur er allerede under planlegging.

OKTOBER

kom og Kirsti kom. Til nydelig vær og stor sol. De to første ukene av oktober ga oss 30 grader, og mer enn det. Det kan vi ikke huske å ha opplevd før. Joda, det blir varmere, våtere og villere her også. Men må jo bare nyte finværet med sykkelturer i øst og vest.

BURSDAG OG KORONA

3. oktober har Anders bursdag, og vi ville markere den. Natt til denne dagen ble Kirsti akutt kvalm og fikk magesmerter. Null søvn den natta. Dagen etter var hun trøtt, men kjente seg ok. På tirsdagen og markedsdagen traff vi kjente og inviterte til tapas og vin på den nye vinbaren. Det er jo stas med litt feiring. På natta datt det på feber, hodepine, kvalme. Familien foreslo korona, som ikke falt den syke inn. Men ved sjekk, så var det nettopp det: Kirstis første koronasykdom. To dager i senga, deretter to dager med slakke gjøremål, og så var Kirsti i farta igjen. Hurra.

PROVENCETRÅKKEN

tenkes lagt om til annet opplegg neste år. Syklistene bor på chambres d’hotes i Lorgues sentrum, blir utstyrt med sykkelkart og sykler, kan bli henta på flyplassen og få info om området. Tråkken samarbeider også med Litteratur for alle og Kirsten Muhle om et opplegg som vi kaller: “Penn og pedal”: sanse, skrive og sykle. Les mer om opplegget på nettsiden til Provencetråkken. Spennende å se på responsen! Turene går i april/mai 2024.

SENTIER DE MARTEL

Gåturer ble det også en del av. Den mest spektakulære var Sentier de Martel som er en 15 km sti i Verdonkløfta. 5 personer dro fra Lorgues 06.30 for å rekke bussen 08.30 som skulle gå fra Palud-Sur-Verdon til utgangspunktet: Chalet de Marine. Huttetu for en busstur med stup rett ned. Verste strekket på hele turen. Fra Chaleet gikk vi nedover noen hundremeter til elva i bånn av dalen. Deretter på fin sti, opp og ned, med noen skikkelige lange trapper rett ned, gjennom tuneller og så opp til veien. Svart løype, dvs en utfordrende sti. Vi brukte lengre tid enn beregna, så Anders og Kirsti dro fra for å rekke bussen som skulle frakte oss tilbake fra Point Sublime til Palud-Sur-Verdon. Så plukka vi opp de andre tre med bilen. En spektakulær tur som vi virkelig kommer til å huske.






FJELLENE I ROQUEBRUNE

Lars reklamerte for tur i Rocher de Roquebrune, og turkameratene var ikke vanskelige å be. Dagen kom med stor sol, bra temperatur, men temmelige mye vind. Men vi tenkte, at vi drar, er det for mye vind, kan vi bare snu. Det var arbeid og stengt på veien til parkeringsplassen hvor turen skulle begynne, så vi måtte dra opp i fjellet på baksiden. Men det funka fint! Vi tok «gul løype», opp og ned på samme vei. Litt uoppmerksomhet gjorde at vi kom feil, og vi måtte forsere tett buskas før vi kom ut på rett sti. Oppover gikk det, og bratt ble det, så bratt at vi måtte gå langs tau for å komme opp. Fantastisk utsikt på toppen. Tre kors skuer utover dalen. Det er billedhuggeren Bernard Venet som henvendte seg til kommunen for å foreslå opprettelsen av tre monumentale kors. For hvert av korsene valgte billedhuggeren å hylle tre store kunstnere fra kunsthistorien: Giotto, Grunewald og El Greco, verket ble innviet 11. juli 1991. Vi støtte på forbausende mange familier med små barn som tok den tøffe turen. Imponert! Igjen en flott tur. Og vinden kjente vi ikke mye til.


BESØK AV KRISTEN OG BERIT

Midt i måneden fikk vi besøk av Kristen og Berit. De har vært her før og tenkte at de kunne ta seg fram med tog fra flyplassen. Det ble mer komplisert enn beregna. Berit fikk ikke bagasjen sin, og de måtte stå i kø for å rapportere “lost luggage”. Deretter var det strev med å bestille togbilletter. Les Arcs sto ikke på displayet, og det var litt leting for å finne destinasjonen. Da de endelig kom om bord på toget, viste det seg at det skulle bli nesten en time forsinka. Først ved Frejus, og deretter noen hundremeter fra stasjonen i Les Arcs. De kom til slutt og Anders frakta dem opp til musserende og middag.

Været snudde med ankomst av gjestene, til mer ustadig vær, og lavere temperatur., men også sol. Vi har vært på tur til Chateau de Berne, vandret ved Le Muy, besøkt museet i Draguignan, og gått i gamlebyen og spist god mat. Søndagen tenkte vi ville til havet, fint vær og greier. Planen var å parkerte på “base natur” og gå langs vannet til Saint Raphaël. Men av alle dager hadde vi funnet dagen for drageflyging, og det var helt kaos. Vi snudde og dro til Saint Aygulf i stedet, vandret litt på kyststien, bada to ganger, og spiste deilig lunsj. Da ble en av gjestene dårlig med feber og vond mage. Men nei, ikke korona. Dagen etter var formen noenlunde tilbake. Siste dagen før retur blåste det veldig, så da ble det bouleturneringer, både på formiddagen og ettermiddagen. Takk for besøket og velkommen tilbake.


SYKKELTURENE

har gått flere ganger til Flayosc, en gang med innlagt lunsj på Rabiega med turkameratene. Til Trans og besøk på Dechatlon, Saint Antonin, Salernes, Coticnac. Vi hadde også tur til Saint Raphaël for å spise lunsj og for bad. 22 i vannet og nydelig og masse mat.
En av de siste dagene før retur ble det tur: Flayosc, Les Arcs og lunsj, og deretter langs «Vigne à velo» til Chapelle Sainte Roseline. Anders fortalte historien og mytene bak Roseline. Videre langs sykkelveien til Trans, opp inn i skogen, og deretter rett ned til Lorgues. Vi var spente på været siden værmeldinga trua med regn, men de fleste dråpene kom da vi satt inne på restauranten, og etterpå bare noen få drypp. Fin tur i hyggelig selskap igjen.

SOSIALT SAMVÆR

er alltid stas, med norske venner, og med boulegjengen. Vi har spist deilig middag hjemme hos, og sammen ute.

Dagen før hjemtur, dvs som går om Brighton, pøser det ned. Rengjøring og rydding. Klesvask og gulvvask. Fredag drar vi til Nice og overnatter og gleder oss til middag på restaurant «Au comptoir du marche».

Det er herlig å være her. Men nå gleder vi osstil å komme hjem og treffe familie og venner.