OLIVEN
Det var fønikerne og grekerne som grunnla olivenkulturen langs Middelhavet for mer enn 2 500 år siden. Det vokser oliventrær nesten over alt i Provence, men ikke høyere enn 600 meter. Oliventrærne tåler godt tørke, men er følsomme for frost. Det sies at ønsker du en feriebolig med godt klima, sjekk om det er oliventrær i nærheten.
Det er mange forskjellige slag, noen store, svarte og kjøttfulle. Andre kan være små og grønne. Oliven som skal bli spiseoliven legges i saltlake i minst 3 måneder. Det finnes mange varianter å få kjøpt på markedene. Andre slag presses til olivenolje. Det går med 4 kilo oliven til 1 liter olje.
Olivenhøsten skjer på høsten, de grønne matolivenene plukkes i oktober, mens de store svarte plukkes fra november og utover. Olivenene plukkes for hand, og det tar lang tid. Mange i boulegjengen plukker oliven fra sine trær, og så sendes de felles til pressing. Stas med egen olivenolje, kanskje også med etikett. Som denne vi har fått av noen norske venner. Ekte jomfruolje! Det er bare olivenolje som er framstilt ved kaldpressing, uten tilsetting av noen art, kan kalles huile d’olive vierge (jomfruolje).
Kvaliteten på oljen veksler fra område til område, og fra år til år. Som med vin, er det snakk om sorter, klima, modenhet og olivenmøllas håndtverk. En god mølle ligger i Flayosc.
Oliventrærne er utsatt for insekter som kan gjøre stor skade. Flasker med innhold som insektene skyr, blir hengt opp i trærne.
KLOKKETÅRN
Provence er kjent for sine klokketårn av smijern – kampanilene. Hver lille by har sitt, og alle er forskjellige. De fleste tårnene er fra 1700-tallet.
Klokketårnet består av et stativ av smijern der det henger en klokke i toppen. Ofte har den også små metallflagg som viser vindretningen. Klokketårnene tåler den sterke mistralen, vinden blåser rett igjennom.
Noen ganger sitter klokketårnene på andre bygninger enn kirker. Da kunne klokkene varsle om annet enn det religiøse, feks brann.
Under er det tårn fra Salernes, Lorgues, Le Luc, Flayosc og Trans.
SKODDER
Skoddene holder vind, sol og tyver unna. Men de er også dekorative innslag på fasaden. Nyanser av lavendelblått, lysgrønt, brunt eller vinrødt er vanlige fargevalg. Ofte er det hvitt rundt vinduet, det sies å holde insekter borte.
Skoddene kan åpnes litt, eller helt. Om sommeren lukkes de igjen på det varmeste på dagen, og åpnes om kvelden for å få luft inn. Om vinteren er det motsatt.
Det er artig å rusle rundt i byen og observere alle de flotte skoddene.
Ikke urolig men utrolig. Trykkleif
Jeg kjenner meg igjen på et par av bildene. Urolig flott sted
Dette var en kjempeinteressant orientering om den lokale bygningskulturen; både tårn og skodder. Fortsett med slikt; det gleder – og smerter, når jeg tenker på alt vi i velstands-Norge årlig mister i materialismens ånd. Skulle ønske folk flest her hjemme så hvilken bygningskultur de har rundt seg, og som også her i Norge kunne vært beholdt og tatt vare på. (Selvsagt med noen gode unntak….)