10 dagers opphold for å gjennomføre PROVENCETRÅKKENS HØSTUR er unnagjort.

Turen begynte som vanlig med sykkeltur til flyplassen 4.15, i nydelig høstvær. Vi kom av gårde på tida, landa da vi skulle på Schipol, og Kirsti strena rett til Starbucks for å hyle nedpå nok koffein for å våkne. Men så ble vi to timer forsinka ut, og dermed landa vi akkurat for seint for både bussen, og det første toget. Men pytt, så sant det ikke er streik, går det alltid et tog. Snille Steen henta oss i Les Arcs, og så var vi plutselig i Bellevue igjen. Herlig.

Tre dager med de siste forberedelsene til turen, pluss litt gartnerarbeid.

Sju blide damer ankom litt på overtid, men det ble tid til både litt mat, drikke, og tur til Chapelle de Roseline.

Derfra gikk det bare superfort med sykling, omvisning, kafebesøk og middager. Damene var humørfylte, pent antrukne, ukompliserte og hyggelige å være sammen med. Og så hadde de noen skikkelig tunge kofferter som måtte bæres opp mange trapper. Så der lærte vi nok en ting at vi må huske å si i fra om at deltakerne ligger på små hoteller og b&b uten heiser og pikkoloer.

Vi var innom Abbaye de Thoronet. Ingen ville synge denne gangen, men derimot ble damene «forelska» i kunsteren bak neste utstilling i dormitoriet, det var en av de kjekkeste mannfolka de hadde sett på lenge.


Nytt denne gangen var omvisning på Ch de Saint Martin, søndagen. Det ligger vakkert til, litt fra hovedveien. Det viste seg at en ansatt var syk, så det ble litt forkorta versjon vi fikk. Film ble det, og vinsmaking ble det av seks viner.

Nytt overnattingsted i Cotignac, b&b midt i byen, vakte stor begeistring. Deltakerne hadde alle rommene, og alle rommene var forskjellige. Et dypp i bassenget er alltid deilig etter sykkelturen, og frokost ble servert ute, i morrasola.

Piknikene var et høydepunkt, været var strålende, maten var god, og omgivelsene var vakre.

Siste sykkeldagen gikk til Ch de Berne for lunsj. En deltaker slet med bronkitt og fikk skyss med bilen. Avslutningsvis er det musserende og kake i Bellevue. På vei tilbake gjorde Kirsti det kunststykke å rygge over en liten mur og kom verken fram eller tilbake.

Men hvem dukka opp da? Jo noen skikkelig hyggelige karer fra Brumlicim, som ringte etter enda flere karer fra samme firma, og så løfta de i kor bilen på plass på veien igjen. Gjett hvem som var glad da og kyssa rundt på mannfolka.
Fredag var det hjemreise, minibussen kom, og klemmer ble utdelt. TAKK for at dere ville sykle sammen med oss. Det var en fornøyelse hele veien.

Da var nok en tur med Provencetråkken gjennomført, med gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Første tur i 2019 er fulltegna og overnattinger bestilt. Fremdeles ledig på de to andre turene.

https://syklingprovence.wordpress.com/

FREDAGEN gikk med til rydding og rengjøring, men også tur på sykkel, opp bakveier til Flayosc, demi på torget, og tilbake forbi cascaden i Sauve Clare, som er «restaurert».

Dagen før hjemreise altså, og været er fremdeles fantastisk. Skikkelig sommer. Vi rakk også et bad i bassenget, som holdt 25 grader.

Nå er det snart tid for middag med reserven, som sa seg villig til å steppe inn hvis det skjedde noe med reiselederne. Det gjorde det heldigvis ikke.

Vinhøsten er i gang, men mye henger fremdeles på vinstokkene. Tenker det blir nok vin til oss neste år også.