Bellevue

TRÅKK NR 2
Vårens andre tråkk er unnagjort med nye, flotte deltakerne: tre par og ett venninnepar. På denne turen har været vært enda bedre: ca 25 grader og sol det aller meste av tida. Onsdag morgen våkna vi til skumle skyer, og det var kaldt, men regnet holdt seg i skya, og vi ankom Lorgues i stadig bedre vær.

I følge vertskapet på det chambre d’hotes vi lå på i Cotignac, har denne våren vært «bizarr», dvs kald og med mye regn. Men den første frokosten spiste vi ute i nydelig sol og tenkte tilbake til den gangen vi sykla med Aud og overnatta samme sted.

Og naturen da gitt, med alle vinmarkene med lysegrønne blader, blomstene i grøftekantene som inviterer insektene til et besøk, og valmueengene som er akkurat like vakre som på bilder.
Som alltid lærer vi noe nytt for hver tur, som igjen fører til litt korrigeringer. Deltakerne var fornøyde: fine sykkeltraséer med lite trafikk og overkommelige bakker, artige overnattingssteder og god mat. En av deltakerne sier:

»En fantastisk, uforglemmelig uke! Tusen takk til både reiseledere og medsyklister!»

Sånt varmer våre hjerter!

TRE KIRKER VERDT Å BESØKE:

CHAPELLE SAINTE-ROSELINE
Dette kapellet ligger ved Les Arcs, rett ved Chateau Sainte-Roseline.

Kapellet har fått navn etter Roseline de Villeneuve som vokste opp på slutten av 1200-tallet, i borgen som nå er Logis de Guetteur. Hun var datter av den mektige baronen av Arcs og led ingen materiell nød. Men Roseline syntes synd på de fattige og ville gjerne hjelpe dem ved å gi bort litt av overfloden. Men den slags ville ikke faren høre tale om! Det fortelles at Roseline likevel delte ut mat. Vaktene stoppet henne på vei ut og ville vite hva hun hadde i kurven. «Roser», løy hun. Da hun åpnet lokket var maten på mirakuløs vis omgjort til roser.

Da Roseline ble voksen, forlot hun slottet og ble tatt opp i et kloster. På 1800-tallet ble hun kanonisert, og pilegrimer begynte å strømme til klosteret. Roseline befinner seg fremdeles i klosteret, som nå har skiftet navn til Chapelle Sainte-Roseline. Der ligger hun i ett glassmonter, og legemet er i bemerkelsesverdig god forfatning, tatt i betraktning de snart 700 årene som er gått siden hun døde.

Kapellet har mange kunstskatter, bl.a. en vakkert utskåret altertavle og en mosaikk av Chagall som forteller om et annet mirakel i Roselines liv.

Kapellet er bare åpent om ettermiddagen.

SANCTUAIRE NOTRE DAME DE GRACE, COTIGNAC

På en høyde i Cotignac ligger det en kirke som er viet den hellige Jomfru Maria. Rett ved Turistkontoret finner du skilter som viser veien til det hellige stedet, først langs veien, deretter på stien opp gjennom porten. På toppen er det flott utsikt over byen og dalen.

På dette stedet viste Jomfru Maria seg for John de la Baume, 10. og 11. august 1519. «Jeg er Jomfru Maria, gå og tal med geistligheten i Cotignac og be dem bygge en kirke på dette stedet, og som skal hete Notre Dame de Grace».

14. september 1519 ble grunnstenen lagt.

7. juni 1660 viste Hellige Josef seg.

Kirken har vært et pilegrimsmål gjennom mange århundrer, og i år i 2019 er det 500 års jubileum med flere arrangementer.

Rundt kirken er det montert tavler med informasjon, men dessverre bare på fransk. Kirken er åpen hver dag for ro og kontemplasjon, og for deltagelse på messer.

L’EGLISE NOTRE DAME OG LE PARDON, CORRENS

På vårens første sykkeltur stoppa vi som vanlig på kafeen i økolandsbyen Correns. Da dukka det opp en mann som lekte turistbyrå og snakka i vei på fort fransk om den flotte kirken som befant seg 100 meter unna der vi satt. Og som vi aldri hadde vært inni.

Han taua oss med inn i og fortsatte på like fort fransk å fortelle om kirken og porte du pardon, og som jeg forsto halvparten av. Men du verden for en kirke, og for et spesielt interiør. Makan!

Kirken ble bygget mellom 1736 og 1741 for å komme nærmere innbyggerne. Innvendig er det et flott barokt høyalter i nøttetre, dekket av gullblad. Forøvrig er kirken full av statuer og malerier.

En spesiell seremoni er knyttet til denne kirken: LE PARDON, tilgivelsen, og spesielt Den store tilgivelsen som finner sted hver gang 3. mai faller på en fredag, som i år 2019! Dette skjer med fredager hvert 6, 5, 6 og 11 år, i en 28-årig syklus. Kirken har to dører: hoveddøren og La Porte Pardon – tilgivelsesporten som bare blir åpnet ved disse arrangementene.

Seremonien begynner på kvelden 2.mai med en fakkelprosesjon, åpning av porten og en natt med tilbedelse. Neste dag, fredag 3. mai, fortsetter feiringen med messe, prosesjon gjennom landsbyens gater og lukking av porten.

Denne seremonien skulle jeg gjerne fått oppleve, men det leste jeg altså om etter den var ferdig. Nå må jeg vente 5 år til neste gang. Uansett er kirken verdt et besøk!

SOSIALT LIV
blir det mye av på sykkelturene. Vi er tett på hele turen, og det er både hyggelig og givende å være sammen med så positive folk.

Ellers kjenner vi mange i Lorgues etter hvert, og vi har vært både her og både der til mat og snakk og boule. 17, mai var vi sammen med andre nordmenn, først til aperitiff og deretter til middag på en av byens restauranter. Vi konstaterte at været var atskillig bedre i Norge enn i Provence. Det var helt greit. Hyggelig hadde vi det uansett!

Vi tok en tur til Saint-Maxime sist søndag. Der hadde vi nemlig aldri vært. Lunsj ble inntatt på Restaurant W etter anbefaling av Anita og Carsten. Moro også å besøke dem på hotellet de bestyrer!

Boule hver fredag med svenskegjengen er også et høydepunkt!

VÆRET
har vært litt dårlig med kalde netter og en del regn. Men sola skinte når vi behøvde den mest: gjennom de to ukene med sykkelturene. Spesielt lunsjer ute i det fri, er populært, og det fikk vi til alle dagene!

DE SISTE DAGENE FØR HJEMTUR
er det alltid litt ordning og fiksing.

– ny gassbeholder er innkjøpt til grillen
– overhaling av sykkelen med det harde giret
– klipping av busker og trær
– få på plass avtaler for overnatting for neste år
– satt opp en utebod til hageredskap

Vi var på jakt etter taklampe til badet, men fant ikke noen som passa. Gulvet er iskaldt og sengeforleggere til det andre soverommet sto også på handlelista. Hvor i all verden kjøpte vi de to vi har?

Dagen føre hjemreisedagen ble det endelig en sykkeltur til kysten med deilig moules au curry i Frejus port. Det var noen skumle skyer rundt forbi, men de holdt seg heldigvis på avstand. Med full mage løfta vi syklene på toget tilbake til Les Arcs, og da gjensto bare deilige bakker opp til Lorgues. Sola brant på låra, og svetten hagla under hjelmen. Herlig! Ankomst heimen med nok kaldt drikke i kjøleskapet. Toppen dag! Nå gjenstår litt rengjøring, litt pakking, og så er det hjem i morra.

Seks uker har gått utrolig fort, selvfølgelig fordi vi har arrangert to sykkelturer. Nå GLEDER vi oss til å treffe familie og venner igjen.

EN TRÅKKETUR UNNAGJORT
i bra vær og med supre deltakere. Søndagen var det sur vind og tungt i motbakkene. Deretter stilna vinden, og det ble ca 20 grader. Det var kaldt om nettene, så ulltrøya ble flittig brukt hver morgen. Men regntøyet ble liggende i sekken.

Det meste gikk «på skinner». Bortsett fra søndag morgen da bilen ble låst med nøkkelen i tenninga. Heldigvis var naboen på ferie i Bellevue, og han forsynte oss med ekstranøkkelen. Hurra! Deltakerne sykla, og det ble drukket og spist. Til tross for trimminga ble nok ingen slankere etter denne turen heller. Og alt var «dasamlegt» i følge islendingene.

Naturen viste seg fra sin beste side:

FERIE og DAGLIGLIV
blir det på oss før, mellom og etter sykkelturene. Da blir det sykkelturer i alle retninger, gjerne med innlagt piknik, eller lunsj i en eller annen liten landsby.

Vi tenker på å legge inn aircondition/varmepumpe og har fått anbud fra Brumiclim. Planene var å få installert det mens vi er her i våres, men så må vi altså søke Generalforsamlingen i Bellevue om lov. Det burde vi ha tenkt, men det gjorde vi altså ikke. Assemblée générale er i slutten av juni, så dermed blir det ikke noe klimaanlegg før på ettersommeren/høsten.

Anders har satt opp flere hyller i garasjen for oppbevaring. Helt supert!

HELLIGDAGER I MAI er det mange av i Frankrike også.

1. MAI = Journée internationale travailleurs, Fête du travail

blir markert med politiske opptog, som i Norge. I år var man spent på om de gule vestene skulle lage bråk, spesielt i Paris. Politiet møtte mannsterkt opp for å holde styr på massene. De fleste av de 28 000 demonstrantene oppførte seg ordentlig, men det kom til sammenstøt, og ca 40 ble såret, og over 300 ble bøtlagt.

Ute på landet går det fredelig for seg. En hyggelig 1. mai-skikk er at man gir hverandre liljekonvaller. I Frankrike mener man at en kvist med liljekonvall med 13 bjeller vil bringe lykke. Hvert år produseres det 60 millioner liljekonvaller, og disse selges individuelt, eller i krukker. Det aller meste blir høstet i Nantesregionen, resten kommer fra Bordeaux. Over alt på denne dagen står det folk og selger konvaller, på gater, på torg, på ulike plasser.

8. MAI, frigjøringsdagen

er helligdag i Frankrike. I alle byer og landsbyer blir denne dagen markert med opptog, taler og kransnedleggelse ved minnesmerker fra krigen. I Lorgues var det oppmøte ved rådhuset, deretter tog til General Charles de Gaulle-plassen hvor statuen står. Så var det tid for taler, utdeling av heltemodige kors, blåsing i trompet og blomster på minnesmerket.

FOOD TRUCK FESTIVAL på Chateau de Berne er alltid hyggelig å få med seg. Mange biler selger det meste av mat: sushi, mexikansk, vietnamesisk, pizza, pannekaker mm. Og så selger de vin fra slottet, så klart, på glass og flasker. Folk sitter over alt på plenen, eller ved de få bordene, og koser seg med mat, mens de lytter til den levende musikken.

VÆRET har vært greit, kalde netter og varme dager. Fra helga skal det bli varmere, og enda mer sol. Det blir topp, særlig for neste tur med Provencetråkken!

Naturen varter stadig opp med nye blomster i grøftekantene, og det er en fryd for øyet når man sykler rundt i landskapet.

UKA FØR PÅSKE

var det endelig på tide med en tur til Frankrike. Opp kl 4.00 for å rekke morraflyet til Nice, via Amsterdam, er som alltid en prøvelse, men herlig når vi kommer fram 11,30. Vi var i rute og rakk toget, der gjestene, Sigrid og Arne, allerede hadde installert seg. Ankomst Les Arcs begynte jakten på drosje. Som vanlig ingen å se på holdeplassen. Etter flere samtaler uten napp, fikk vi tips om et nr til en drosjesentral. Og ikke lenge etterpå kjørte den inn på plass! Mens vi venta kunne vi beundre den vakre blåregnen på togkafeen.

Uka har bydd på varierende vær: regnbyger og sol konkurrerte om herredømme, men da tilpassa vi aktivitetene etter været.

Vi har fått med oss

-> Gåtur til Ch de Berne med deilig lunsj

-> Biltur til Cotignac med spasertur til Notre Dame de Grace, kirken på toppen. Og deretter besøk til grottene med innlagt piknik

-> Fredagsboule med skandinaviske gjengen.

-> Sykkeltur til Flayosc. En gledelig nyhet er at det er asfaltert inni alle tunnelene!

På avreisedagen marsja vi to runder på byfjellet før vi satte gjestene på toget. Takk for nå og velkommen igjen!

FRANSK PÅSKE

I Norge feirer vi påske en hel uke med fri fra onsdag kl 12 til mandag. I Frankrike er kontorer og butikker åpne hele uka. Selve høytiden feires med fri fra lørdag til mandag. En langhelg altså.

I følge den gamle katolske skikken stilnes de franske kirkeklokkene mellom skjærtorsdag kveld og 1. påskedag for å minnes Jesu bortgang. Barna blir fortalt at kirkeklokkene er fløyet til Roma for å bli velsignet av paven. 1. påskedag flyr de tilbake og har med egg som slippes ned i hagene, og klokkene ringer for å glede seg over Jesu oppstandelse.

I Tourtour er det eggfestival hvert år på 1. og 2. påskedag. Vi syklet opp alle bakkene i bra vær, med litt vind. Hele landsbyen er full av egg, kyllinger og høner i papp og plast. På husvegger, i trærne, i rundkjøringene, over alt henger og står dekorasjonene. Her er det mange aktiviteter for barna: eggfotball, eggmaling, eggklatring, konkurranse om beste kykeliky, og ikke minst: chasse aux ouefs, eggjakt. Barna får utdelt en tom eggkartong som de skal fylle med egg de finner, gjemt rundt i landsbyen. Når kartongen er fylt veksles den inn i sjokoladeegg. I Norge leter man etter ett stort egg, her leter man altså etter mange i vanlige størrelser.

Brassband spiller, grillukta svir i nesa, kjempestor omelett lages og selges i deler, og folk koser seg og suser rundt, eller sitter på kafe og tar en kaffe, en «demi», eller et glass vin.

Den store kirken i Lorgues er endelig åpen igjen etter mange års restaurering. Fredag ble det arrangert korsvandring opp alle trappene til St. Ferreol, den lille kirken på toppen av byfjellet. Det var stopp ved alle stasjonene med Jesus lidelseshistorie, med kort tekstlesing og vakker sang.

Lørdag kveld var det messe, og vi satt noen minutter og hørte på tekstlesing og sang mens vi frydet oss over det vakre interiøret.

2. påskedag fikk vi med oss en konsert i den lille kirken Sainte Anne. Konserten var en del av Festival Gloriana, en musikkfest med arrangement i de små kapellene i distriktet. Det var Bach på programmet. En på cello og en på fiolin bytta på å spille. Da konserten var ferdig og applausen la seg, dro de til med ekstranumre, duetter. Det ene etter det andre, til stor begeistring for de frammøtte. Og applausen ville ingen ende ta, for ekstranumrene var det flotteste på hele konserten. Artig og fin opplevelse.

I påska, som i Norge, spiser franskmennene mye eggretter, omeletter og paier. Egg symboliserer at fasten er over, og det er tid for festmat etter fasten.

1. og 2. påskedag samles familiene til store måltider, og lam er brukt i mange påskemåltider, feks lammelår. Til dessert serveres ofte terter, kaker og andre godbiter, gjerne noe med sjokolade.

Vi spiste middag på La Voute med norske venner på påskeaften. Godt og rimelig. Og hyggelig.

SYKKELTURER

er på programmet så sant det er vær til det. Denne uka har vi sykla til:

.. Aups. Vi hadde egentlig tenkt oss på forlengelsen av Euro velo 8 til Sillans, men tok feil vei i rundkjøringen. Det ble mange bakker opp. Premien var lunsj. Og nesten bare nedoverbakker tilbake.

.. Cotignac for å bestille bord til sykkelgjengen og for å lete etter b&b vi skal ligge på siden det ikke er plass til oss på La Licorne. Vi fant det til slutt, men det så veldig lukket ut. Men det blir sikkert bra. Og så ble det piknik på torget før returen via Entrecasteaux, St Antonin.

..Tourtour for å sjekke eggfestivalen. Også mange bakker opp, og det motsatte tilbake.

..Draguignan for å klage på skatten, deretter via «vigne à velo» til Les Arcs, og innom sykkel butikken i Vidauban for å reservere elsykkel.

.. diverse andre kortere ruter

VÆRET

har vært fint denne uka. Vi bytta ut vinterdynene da nattetemperaturene økte fra 4 til 10-13. Dagene tryller fram nesten bare sol og 20 grader. Skikkelig væromslag altså.

Naturen er vakker med lilla Judastrær, blåregn, gule busker, røde valmuer og blå iriser. Vinstokkene står ennå ganske nakne, men noen steder strutter de med ørsmå grønne blader og forsikrer alle at det blir vin i år også.

Hjertet fylles med takknemmelighet, samtidig som vi føler avmakt over for det som skjer på Sri Lanka. Over 290 døde så langt. Og tidligere i uka brant det i den franske nasjonalhelligdommen Notre Dane de Paris.

En menneskelig tragedie, og en sterk skadet kirke. Det er en påske vi aldri vil glemme.