AVREISE MED LITT FORVIKLINGER

Endelig var det tid for Lorgues-opphold igjen! 4 måneder siden sist. Mars er en måned med mange potensielle årstider: og vi fikk litt vår, litt vinter og litt sommer.

Vi starta som vanlig med å stå opp utrivelig tidlig: 03.45. Da vi kikka ut av vinduet, så vi at det snødde/sludda. På med regntøy og gummistøvler – sykkeltur til garasjen på rådhuset, kjapt skift til andre klær, og sko – med plastposer. Vi tråkka i snøen til jernbanen, kvitta oss med posene, tok tog og shuttlebuss til Torp, og var klar for Frankriketur. Pga det dårlige været, kom vi seint av gårde, og vi rakk så vidt transfer i Amsterdam. Men vi rakk det, og vi rakk bussen til Vidauban, og der sto snille Cilla. Under tråkker Kirsti i snøen på vei til jernbanen:

Alltid herlig å komme fram! Været var brukbart og temperaturen ca 15 grader. Nå var det bare å nyte hvert sekund!

Kirsti ble forkjøla på vei ned: det støpte seg på med tett nese, sår hals og hoste. Da var det å finne fram norske og franske remedier:

I helga kom regnværet med vind og 10 grader, og livet ble best innendørs. Lørdag ble det lunsj på bistroen på Ch de Berne med Anita og Carsten. Bål på peisen, god mat og trivelig samvær gjør en regnværsdag til en fin dag!
MICADO

Trivelig og artig å høre om planene for virksomheten de skal drive i Frankrike. Det blir både mat og vin, passe på hus, vaske mm, og transporttjenester. Lykke til! Morsomt at arrangementet i slutten av måneden: “Wine and dine” på Maison de midi, allerede er utsolgt:

Mer om events og catering: http://catering.micado.dk/
Mer om hus- og transporttjenester: http://maisons.micado.dk/

Anbefales!

SYKKELTURER

Forkjølelsen forsvant og finværet kom, og det betyr sykkelturer!

– Antonin
– Flayosc
– Entrecasteaux
– Roubine
– Vidauban, Les Arcs

Kirsti punkterte langt ut i løypa, og da er det greit å ha med en sykkelreparatør!
Været ble bedre og bedre, og dagen før vi dro ble det hele 25 grader i skyggen! Vidunderlig! Da ble det lunsj på torget i Vidauban. På med caps og solkrem.

SOSIALT SAMVÆR

Foruten lunsj med Carsten og Anita, var vi til lunsj hos Rita og Leif. Omsorgsfulle Rita hadde laga en utrolig god og sterk gulrotsuppe som skulle jage resten av forkjølelsen vekk!

Vi møtte også Kristin til en kaffe på Hyper U. Håper på en sykkeltur sammen når håndleddet er bra igjen!

Alltid koselig å være med på boulen med svenskene på fredagene. Lenge siden sist vi har spilt, og det merka vi. Treffsikkerheten var dårlig, men litt bedre på fredag nr 2. Mye vind spredde pollen fra sypressene ved banen og noen allergikere måtte holde seg hjemme. Det føyka sånn at vi trodde det var røyk fra bål!

ORDNE, FIKSE TING

Vi var på ny runde for å finne puter til stolputene inne. Og endelig fant vi noen som passa, på Castorama. Men de var ikke inne på lager nå. Så det må bli neste gang.

Vi kjøpte en ny parasollfot, skikkelig stødig og tung. Da den skulle lempes ut i hagen, datt den på flisgulvet på terassen og ødela ei flis. Det rakk vi ikke å gjøre noe med før vi dro.
Ellers er svømmebassenget renovert, med nytt belegg og ny farge. Vannet ble tappa i, og når mai og varmen kommer for alvor, blir det fint å ta seg noen svømmeturer igjen!

VÅR I PROVENCE

Det hadde vært en kjøligere vinter enn normalt. Da vi dro, var det kjølige netter og varme dager. Trærne blomstra, og det dukka stadig opp nye planter, i naturen, og i blomterbedene.

Orkanen Zeus kom på besøk natt til tirsdag 7. mars. Det blåste mest på kysten og i innlandet, men det ruska litt hos oss også. Det ble målt opp til 193 km i timen!

“L’Est du var a été le plus fortement touché par la tempête Zeus avec une intensité maximale de 22 h à minuit. Et des rafales de vent dépassant les 140 km/h. Aux abords de la plage du Dramont, à Saint-Raphaël, des pointes ont été enregistrées à 193 km/h, selon Météo France.” (Var Matin)

HJEMTUR

Så kom lørdagen, og det var tid for hjemtur. Vi spurta opp trappa ved byfjellet og rundt løypa på toppen før snille Leif kjørte oss til stasjonen i Les Arcs.

Vi stoppa for lunsj I Antibes før vi dro videre til Nice St Augustin og fly til Torp, via Schipol. Maten var god, men brødet var hardt, og Kirsti satt plutselig med en fylling i handa. Det ble nok en dyr lunsj!

På siste flyreisa var de kabinansatte i skikkelig humør. Flyturen tar bare 1 time og 20 minutter, men ikke lenge etter vi hadde fått første servering, forkynte speakeren at denne gangen skulle vi få en ekstra runde til. Det var jo stas, selv om vi var mette både på mat og drikke. Men da vi landa fikk vi forklaringen: piloten hadde jubileum, og vi ble oppfordra til å komme med lykkeønsker og ta ham i hånda ved avgang.

Det var så vidt vi landa på riktig flyplass. Det var tykk tåke på Torp og det måtte til en ekstra runde før vi plutselig datt ned på rullebanen. Litt bedre vær ved ankomst: bittelitt regn, greit føre. Shuttlebuss, tog og sykkeltur hjem. Uten plastposer denne gangen.

Da er det bare å glede seg til neste gang, i slutten av april. Og Anders ser allerede fram til flere deilige desserter.