Tre og en halv ukes arbeidsferie i mai! Nå skal resten flyttes, møbler hentes, internett skal funke, og vi skal sykle masse!
i løpet av den første uka fikk vi ordna veldig mye! Køyesenger og sofa var klare for henting på But!
Fornøyd med resultatet! Dvs, som vanlig var det noe som mangla/var feil. Et av trappetrinna var feilkonstruert. Heldigvis fant de en ekstra på But!
Så fikk vi flytta resten fra Maison calme. Vi hadde jaggu flere ting enn vi trudde.
Og så var det internett da! Vi troppa opp på Orange nestsiste dagen i mars og trodde det var nesten bare å trykke på en knapp for å flytte abonnementet fra Hameaux de Provence til Bellevue. Å nei da! Det tar sin tid, må vite. Vi avtalte at en tekniker skulle troppe opp dagen etter neste gangen vi skulle ned, i slutten av april. Vi kunne velge oppmøte kl 08 eller 10. Vi sa ja takk til kl 08. Vi satt klare, men kom det noen tekniker? Niks. 9.15 ga vi opp og gikk en tur på butikken.
Dagen etter var det å køe opp på Orange i Draguignan. Etter over en times venting, var det vår tur. Da fikk vi greie på at teknikeren skulle komme mellom 8 og 10. Det var ny info. Dama klødde seg i hue. Det gikk ikke an å sette opp en ny timeavtale. Det gikk ikke an å registrere et norsk telefonnummer i systemet. Akk og ve! Til slutt ble vi enig om at tekniker skulle ringe oss direkte og avtale.
Jaggu ringte han samme ettermiddag! Og kunne opplyse om at det kom aldri noen tekniker til oss den første dagen! Han fant ikke fram! Og han hadde ikke noe telefonnummer å ringe!
Ny avtale: tekniker kommer om fire dager, mellom 11 og 13! Om han kom? Jada! Allerede 10.15. Bare flaks at vi var der! Nå blir det orden på ting, tenkte vi! Mannen fløy hit og dit, ringte i telefonen, skrudde og sto på. Optimismen rådde! Nå får vi internett! I dag? Å nei da. Etter 48 timer skal linja være klar! Sukk.
Da var det å smøre seg med tålmodighet igjen.
Om vi fikk internett etter 48 timer? Niks. Ikke etter 3 dager, 4 dager.
Ny tur til Orange. 1 1/2 time i kø, så vår tur. Virker ikke internett? Merkelig. Så ut til å være i orden! Mye klikking hit og dit. Telefon hit og dit. Til slutt prøvde jeg å forklare direkte til den andre dama. Vi ble enige om (tror jeg ut fra min dårlige fransk):
– hun rapporterte en anomali
– en tekniker skulle komme etter to dager
– vi skulle få beskjed på epost
Så da sitter vi her og venter på teknikeren. I hele dag. For epost har vi ikke fått. Og er spent om noen dukker opp! For liveboksen blinker fremdeles rødt!
Hvordan jeg får publisert dette på internett? Jo – for vi har verdens beste naboer: et svensk par som “låner ut” sin trådløse pålogging! Tackar så mycke! Men vi kan jo ikke fortsette sånn.
Fortsettelse følger!
