Blog Image

Bellevue

Dagboksnotater

Dagboksnotater fra ferieopphold i Maison Bellevue

Oliven, klokketårn og skodder

Dagboksnotater 2019 Posted on 25 Oct, 2019 17:02

OLIVEN
Det var fønikerne og grekerne som grunnla olivenkulturen langs Middelhavet for mer enn 2 500 år siden. Det vokser oliventrær nesten over alt i Provence, men ikke høyere enn 600 meter. Oliventrærne tåler godt tørke, men er følsomme for frost. Det sies at ønsker du en feriebolig med godt klima, sjekk om det er oliventrær i nærheten.

Det er mange forskjellige slag, noen store, svarte og kjøttfulle. Andre kan være små og grønne. Oliven som skal bli spiseoliven legges i saltlake i minst 3 måneder. Det finnes mange varianter å få kjøpt på markedene. Andre slag presses til olivenolje. Det går med 4 kilo oliven til 1 liter olje.

Olivenhøsten skjer på høsten, de grønne matolivenene plukkes i oktober, mens de store svarte plukkes fra november og utover. Olivenene plukkes for hand, og det tar lang tid. Mange i boulegjengen plukker oliven fra sine trær, og så sendes de felles til pressing. Stas med egen olivenolje, kanskje også med etikett. Som denne vi har fått av noen norske venner. Ekte jomfruolje! Det er bare olivenolje som er framstilt ved kaldpressing, uten tilsetting av noen art, kan kalles huile d’olive vierge (jomfruolje).

Kvaliteten på oljen veksler fra område til område, og fra år til år. Som med vin, er det snakk om sorter, klima, modenhet og olivenmøllas håndtverk. En god mølle ligger i Flayosc.

Oliventrærne er utsatt for insekter som kan gjøre stor skade. Flasker med innhold som insektene skyr, blir hengt opp i trærne.

KLOKKETÅRN

Provence er kjent for sine klokketårn av smijern – kampanilene. Hver lille by har sitt, og alle er forskjellige. De fleste tårnene er fra 1700-tallet.

Klokketårnet består av et stativ av smijern der det henger en klokke i toppen. Ofte har den også små metallflagg som viser vindretningen. Klokketårnene tåler den sterke mistralen, vinden blåser rett igjennom.

Noen ganger sitter klokketårnene på andre bygninger enn kirker. Da kunne klokkene varsle om annet enn det religiøse, feks brann.

Under er det tårn fra Salernes, Lorgues, Le Luc, Flayosc og Trans.

SKODDER

Skoddene holder vind, sol og tyver unna. Men de er også dekorative innslag på fasaden. Nyanser av lavendelblått, lysgrønt, brunt eller vinrødt er vanlige fargevalg. Ofte er det hvitt rundt vinduet, det sies å holde insekter borte.

Skoddene kan åpnes litt, eller helt. Om sommeren lukkes de igjen på det varmeste på dagen, og åpnes om kvelden for å få luft inn. Om vinteren er det motsatt.

Det er artig å rusle rundt i byen og observere alle de flotte skoddene.




Litt ferie, mest jobb

Dagboksnotater 2019 Posted on 07 Sep, 2019 18:47

To uker i Frankrike er snart over. Vi starta med en ukes ferie/forberedelser til årets siste sykkeltur.

Ukas prosjekt var installering av klimaanlegg/varmepumpe. Brumiclim kom presist mandag morgen kl 08,30, som avtalt. To dager, to timer seinere var jobben gjort! Tre mann: to voksne karer og en lærling som de sendte under for den verste jobben. Heia Brumiclim!

Kirsti fikk en lei hoste. Tørrhoste. Særlig om natta. Fredag var det innom legen, og der ble konstatert mykoplasma. Legen ordinerte en lang rekke med remedier, men Kirsti nøyde seg med antibiotika og hostesaft. Det virka både fort og bra!

Fredagen før sykkelturen fikk vi med oss aioli i Salernes. Stas!

SYKKELTUREN starta lørdag med frakting av sykler i flere omganger til utgangspunktet, Les Arcs. Dvs, sykkelfrakten starta egentlig dagen før der, med elsykkelen fra sykkelbutikken i Carcès.

Deltakerne, fire par, ankom ca kl 14 og kunne sette fra seg bagasjen på rommene. Kjapp omkledning til korte bukser og lette topper. Det var nemlig varmt. Veldig varmt. 35 grader.

Første dagen er heldigvis en kort tur til Chapelle de Roseline. Underveis ble det en enkel lunsj med bagett i skyggen under trærne.

Dagen etter var det like varmt, og folk var forsiktige på vinsmakinga på Ch de Martin. Dama var like sprudlende som vanlig, folka var en smule merka av varmen, men det er umulig ikke ble sjarmert.

Dagen etter der, løya det litt med varmen, og de to siste dagene falt temperaturen til under 30!

Noen av gutta fant ut at det var mer behagelig å kaste trøya. En tilstedeværende franskmann trua med bot på 70 euro. Så her sparte vi mye penger. Foto: Ellen Krohn.

På hotellet i Le Thoronet var det stor begeistring! Mr Haukaas fikk stor klem, og de proklamerte nytt navn på hotellet: Hotel Haukaas, redigert til Hostellerie Haukaas. Pga av problematisk utenlandsk navn, ble alle enig om Hostelleri Hawkhill ?

Reiselederne var litt bekymra for folka i varmen derfor det ble en tur på apoteket for innkjøp av drikk med påfyll av diverse vitaminer og elektrolytter.

Det ble foreslått snarveier siden det var så varmt, men neida, alle skulle sykle den oppsatte ruta! Imponert! Særlig av han som ikke hadde sykla på 1 1/2 år, og egentlig slutter å fungere ved passering av 23 grader. Det gikk fint, veldig fint!

Vi har overnatta på morsomme steder og spist mye god mat! Kjøleboksen i bilen strevde med å holde temperaturen nede i varmen, så for sikkerhets skyld kjørte vi på saltmat. Og ost.

Alle overnattingsstedene har svømmebasseng. Det var spesielt populært i år.

De siste to dagene var vi i Lorgues. Den ene dagen lunsj i Villecroze, og avslutningsdagen på Chateau de Berne.

Vinhøsten har såvidt begynt, og vi så noen maskiner ute på vinmarkene.

I går og i dag er deltakerne skyssa hit og dit. Vi er glade for at det gikk så greit hele veien. Uten uhell, ingen sykdommer. Det har vært en glede å sykle sammen med de flotte folka. Ingen sure miner, eller klaging på noe. Bare positivitet å innkassere.

Nå hviler vi ut etter å ha vært hvit tornado rundt i heimen. Snart hjemtur, men om ikke så lenge er vi tilbake.



Tråkk nr to, ett kapell og to kirker

Dagboksnotater 2019 Posted on 20 May, 2019 07:41

TRÅKK NR 2
Vårens andre tråkk er unnagjort med nye, flotte deltakerne: tre par og ett venninnepar. På denne turen har været vært enda bedre: ca 25 grader og sol det aller meste av tida. Onsdag morgen våkna vi til skumle skyer, og det var kaldt, men regnet holdt seg i skya, og vi ankom Lorgues i stadig bedre vær.


I følge vertskapet på det chambre d’hotes vi lå på i Cotignac, har denne våren vært «bizarr», dvs kald og med mye regn. Men den første frokosten spiste vi ute i nydelig sol og tenkte tilbake til den gangen vi sykla med Aud og overnatta samme sted.

Og naturen da gitt, med alle vinmarkene med lysegrønne blader, blomstene i grøftekantene som inviterer insektene til et besøk, og valmueengene som er akkurat like vakre som på bilder.
Som alltid lærer vi noe nytt for hver tur, som igjen fører til litt korrigeringer. Deltakerne var fornøyde: fine sykkeltraséer med lite trafikk og overkommelige bakker, artige overnattingssteder og god mat. En av deltakerne sier:

»En fantastisk, uforglemmelig uke! Tusen takk til både reiseledere og medsyklister!»

Sånt varmer våre hjerter!

TRE KIRKER VERDT Å BESØKE:

CHAPELLE SAINTE-ROSELINE
Dette kapellet ligger ved Les Arcs, rett ved Chateau Sainte-Roseline.

Kapellet har fått navn etter Roseline de Villeneuve som vokste opp på slutten av 1200-tallet, i borgen som nå er Logis de Guetteur. Hun var datter av den mektige baronen av Arcs og led ingen materiell nød. Men Roseline syntes synd på de fattige og ville gjerne hjelpe dem ved å gi bort litt av overfloden. Men den slags ville ikke faren høre tale om! Det fortelles at Roseline likevel delte ut mat. Vaktene stoppet henne på vei ut og ville vite hva hun hadde i kurven. «Roser», løy hun. Da hun åpnet lokket var maten på mirakuløs vis omgjort til roser.

Da Roseline ble voksen, forlot hun slottet og ble tatt opp i et kloster. På 1800-tallet ble hun kanonisert, og pilegrimer begynte å strømme til klosteret. Roseline befinner seg fremdeles i klosteret, som nå har skiftet navn til Chapelle Sainte-Roseline. Der ligger hun i ett glassmonter, og legemet er i bemerkelsesverdig god forfatning, tatt i betraktning de snart 700 årene som er gått siden hun døde.


Kapellet har mange kunstskatter, bl.a. en vakkert utskåret altertavle og en mosaikk av Chagall som forteller om et annet mirakel i Roselines liv.

Kapellet er bare åpent om ettermiddagen.

SANCTUAIRE NOTRE DAME DE GRACE, COTIGNAC

På en høyde i Cotignac ligger det en kirke som er viet den hellige Jomfru Maria. Rett ved Turistkontoret finner du skilter som viser veien til det hellige stedet, først langs veien, deretter på stien opp gjennom porten. På toppen er det flott utsikt over byen og dalen.



På dette stedet viste Jomfru Maria seg for John de la Baume, 10. og 11. august 1519. «Jeg er Jomfru Maria, gå og tal med geistligheten i Cotignac og be dem bygge en kirke på dette stedet, og som skal hete Notre Dame de Grace».

14. september 1519 ble grunnstenen lagt.

7. juni 1660 viste Hellige Josef seg.

Kirken har vært et pilegrimsmål gjennom mange århundrer, og i år i 2019 er det 500 års jubileum med flere arrangementer.

Rundt kirken er det montert tavler med informasjon, men dessverre bare på fransk. Kirken er åpen hver dag for ro og kontemplasjon, og for deltagelse på messer.


L’EGLISE NOTRE DAME OG LE PARDON, CORRENS

På vårens første sykkeltur stoppa vi som vanlig på kafeen i økolandsbyen Correns. Da dukka det opp en mann som lekte turistbyrå og snakka i vei på fort fransk om den flotte kirken som befant seg 100 meter unna der vi satt. Og som vi aldri hadde vært inni.

Han taua oss med inn i og fortsatte på like fort fransk å fortelle om kirken og porte du pardon, og som jeg forsto halvparten av. Men du verden for en kirke, og for et spesielt interiør. Makan!

Kirken ble bygget mellom 1736 og 1741 for å komme nærmere innbyggerne. Innvendig er det et flott barokt høyalter i nøttetre, dekket av gullblad. Forøvrig er kirken full av statuer og malerier.

En spesiell seremoni er knyttet til denne kirken: LE PARDON, tilgivelsen, og spesielt Den store tilgivelsen som finner sted hver gang 3. mai faller på en fredag, som i år 2019! Dette skjer med fredager hvert 6, 5, 6 og 11 år, i en 28-årig syklus. Kirken har to dører: hoveddøren og La Porte Pardon – tilgivelsesporten som bare blir åpnet ved disse arrangementene.


Seremonien begynner på kvelden 2.mai med en fakkelprosesjon, åpning av porten og en natt med tilbedelse. Neste dag, fredag 3. mai, fortsetter feiringen med messe, prosesjon gjennom landsbyens gater og lukking av porten.


Denne seremonien skulle jeg gjerne fått oppleve, men det leste jeg altså om etter den var ferdig. Nå må jeg vente 5 år til neste gang. Uansett er kirken verdt et besøk!

SOSIALT LIV
blir det mye av på sykkelturene. Vi er tett på hele turen, og det er både hyggelig og givende å være sammen med så positive folk.

Ellers kjenner vi mange i Lorgues etter hvert, og vi har vært både her og både der til mat og snakk og boule. 17, mai var vi sammen med andre nordmenn, først til aperitiff og deretter til middag på en av byens restauranter. Vi konstaterte at været var atskillig bedre i Norge enn i Provence. Det var helt greit. Hyggelig hadde vi det uansett!

Vi tok en tur til Saint-Maxime sist søndag. Der hadde vi nemlig aldri vært. Lunsj ble inntatt på Restaurant W etter anbefaling av Anita og Carsten. Moro også å besøke dem på hotellet de bestyrer!

Boule hver fredag med svenskegjengen er også et høydepunkt!

VÆRET
har vært litt dårlig med kalde netter og en del regn. Men sola skinte når vi behøvde den mest: gjennom de to ukene med sykkelturene. Spesielt lunsjer ute i det fri, er populært, og det fikk vi til alle dagene!


DE SISTE DAGENE FØR HJEMTUR
er det alltid litt ordning og fiksing.

– ny gassbeholder er innkjøpt til grillen
– overhaling av sykkelen med det harde giret
– klipping av busker og trær
– få på plass avtaler for overnatting for neste år
– satt opp en utebod til hageredskap

Vi var på jakt etter taklampe til badet, men fant ikke noen som passa. Gulvet er iskaldt og sengeforleggere til det andre soverommet sto også på handlelista. Hvor i all verden kjøpte vi de to vi har?

Dagen føre hjemreisedagen ble det endelig en sykkeltur til kysten med deilig moules au curry i Frejus port. Det var noen skumle skyer rundt forbi, men de holdt seg heldigvis på avstand. Med full mage løfta vi syklene på toget tilbake til Les Arcs, og da gjensto bare deilige bakker opp til Lorgues. Sola brant på låra, og svetten hagla under hjelmen. Herlig! Ankomst heimen med nok kaldt drikke i kjøleskapet. Toppen dag! Nå gjenstår litt rengjøring, litt pakking, og så er det hjem i morra.

Seks uker har gått utrolig fort, selvfølgelig fordi vi har arrangert to sykkelturer. Nå GLEDER vi oss til å treffe familie og venner igjen.



Halvveis i tråkkinga

Dagboksnotater 2019 Posted on 08 May, 2019 15:44

EN TRÅKKETUR UNNAGJORT
i bra vær og med supre deltakere. Søndagen var det sur vind og tungt i motbakkene. Deretter stilna vinden, og det ble ca 20 grader. Det var kaldt om nettene, så ulltrøya ble flittig brukt hver morgen. Men regntøyet ble liggende i sekken.

Det meste gikk «på skinner». Bortsett fra søndag morgen da bilen ble låst med nøkkelen i tenninga. Heldigvis var naboen på ferie i Bellevue, og han forsynte oss med ekstranøkkelen. Hurra! Deltakerne sykla, og det ble drukket og spist. Til tross for trimminga ble nok ingen slankere etter denne turen heller. Og alt var «dasamlegt» i følge islendingene.

Naturen viste seg fra sin beste side:

FERIE og DAGLIGLIV
blir det på oss før, mellom og etter sykkelturene. Da blir det sykkelturer i alle retninger, gjerne med innlagt piknik, eller lunsj i en eller annen liten landsby.


Vi tenker på å legge inn aircondition/varmepumpe og har fått anbud fra Brumiclim. Planene var å få installert det mens vi er her i våres, men så må vi altså søke Generalforsamlingen i Bellevue om lov. Det burde vi ha tenkt, men det gjorde vi altså ikke. Assemblée générale er i slutten av juni, så dermed blir det ikke noe klimaanlegg før på ettersommeren/høsten.

Anders har satt opp flere hyller i garasjen for oppbevaring. Helt supert!

HELLIGDAGER I MAI er det mange av i Frankrike også.

1. MAI = Journée internationale travailleurs, Fête du travail

blir markert med politiske opptog, som i Norge. I år var man spent på om de gule vestene skulle lage bråk, spesielt i Paris. Politiet møtte mannsterkt opp for å holde styr på massene. De fleste av de 28 000 demonstrantene oppførte seg ordentlig, men det kom til sammenstøt, og ca 40 ble såret, og over 300 ble bøtlagt.

Ute på landet går det fredelig for seg. En hyggelig 1. mai-skikk er at man gir hverandre liljekonvaller. I Frankrike mener man at en kvist med liljekonvall med 13 bjeller vil bringe lykke. Hvert år produseres det 60 millioner liljekonvaller, og disse selges individuelt, eller i krukker. Det aller meste blir høstet i Nantesregionen, resten kommer fra Bordeaux. Over alt på denne dagen står det folk og selger konvaller, på gater, på torg, på ulike plasser.


8. MAI, frigjøringsdagen

er helligdag i Frankrike. I alle byer og landsbyer blir denne dagen markert med opptog, taler og kransnedleggelse ved minnesmerker fra krigen. I Lorgues var det oppmøte ved rådhuset, deretter tog til General Charles de Gaulle-plassen hvor statuen står. Så var det tid for taler, utdeling av heltemodige kors, blåsing i trompet og blomster på minnesmerket.

FOOD TRUCK FESTIVAL på Chateau de Berne er alltid hyggelig å få med seg. Mange biler selger det meste av mat: sushi, mexikansk, vietnamesisk, pizza, pannekaker mm. Og så selger de vin fra slottet, så klart, på glass og flasker. Folk sitter over alt på plenen, eller ved de få bordene, og koser seg med mat, mens de lytter til den levende musikken.


VÆRET har vært greit, kalde netter og varme dager. Fra helga skal det bli varmere, og enda mer sol. Det blir topp, særlig for neste tur med Provencetråkken!

Naturen varter stadig opp med nye blomster i grøftekantene, og det er en fryd for øyet når man sykler rundt i landskapet.



Våren er kommet i Provence

Dagboksnotater 2019 Posted on 22 Apr, 2019 19:02

UKA FØR PÅSKE

var det endelig på tide med en tur til Frankrike. Opp kl 4.00 for å rekke morraflyet til Nice, via Amsterdam, er som alltid en prøvelse, men herlig når vi kommer fram 11,30. Vi var i rute og rakk toget, der gjestene, Sigrid og Arne, allerede hadde installert seg. Ankomst Les Arcs begynte jakten på drosje. Som vanlig ingen å se på holdeplassen. Etter flere samtaler uten napp, fikk vi tips om et nr til en drosjesentral. Og ikke lenge etterpå kjørte den inn på plass! Mens vi venta kunne vi beundre den vakre blåregnen på togkafeen.

Uka har bydd på varierende vær: regnbyger og sol konkurrerte om herredømme, men da tilpassa vi aktivitetene etter været.

Vi har fått med oss

-> Gåtur til Ch de Berne med deilig lunsj

-> Biltur til Cotignac med spasertur til Notre Dame de Grace, kirken på toppen. Og deretter besøk til grottene med innlagt piknik

-> Fredagsboule med skandinaviske gjengen.

-> Sykkeltur til Flayosc. En gledelig nyhet er at det er asfaltert inni alle tunnelene!

På avreisedagen marsja vi to runder på byfjellet før vi satte gjestene på toget. Takk for nå og velkommen igjen!


FRANSK PÅSKE

I Norge feirer vi påske en hel uke med fri fra onsdag kl 12 til mandag. I Frankrike er kontorer og butikker åpne hele uka. Selve høytiden feires med fri fra lørdag til mandag. En langhelg altså.

I følge den gamle katolske skikken stilnes de franske kirkeklokkene mellom skjærtorsdag kveld og 1. påskedag for å minnes Jesu bortgang. Barna blir fortalt at kirkeklokkene er fløyet til Roma for å bli velsignet av paven. 1. påskedag flyr de tilbake og har med egg som slippes ned i hagene, og klokkene ringer for å glede seg over Jesu oppstandelse.

I Tourtour er det eggfestival hvert år på 1. og 2. påskedag. Vi syklet opp alle bakkene i bra vær, med litt vind. Hele landsbyen er full av egg, kyllinger og høner i papp og plast. På husvegger, i trærne, i rundkjøringene, over alt henger og står dekorasjonene. Her er det mange aktiviteter for barna: eggfotball, eggmaling, eggklatring, konkurranse om beste kykeliky, og ikke minst: chasse aux ouefs, eggjakt. Barna får utdelt en tom eggkartong som de skal fylle med egg de finner, gjemt rundt i landsbyen. Når kartongen er fylt veksles den inn i sjokoladeegg. I Norge leter man etter ett stort egg, her leter man altså etter mange i vanlige størrelser.

Brassband spiller, grillukta svir i nesa, kjempestor omelett lages og selges i deler, og folk koser seg og suser rundt, eller sitter på kafe og tar en kaffe, en «demi», eller et glass vin.

Den store kirken i Lorgues er endelig åpen igjen etter mange års restaurering. Fredag ble det arrangert korsvandring opp alle trappene til St. Ferreol, den lille kirken på toppen av byfjellet. Det var stopp ved alle stasjonene med Jesus lidelseshistorie, med kort tekstlesing og vakker sang.


Lørdag kveld var det messe, og vi satt noen minutter og hørte på tekstlesing og sang mens vi frydet oss over det vakre interiøret.

2. påskedag fikk vi med oss en konsert i den lille kirken Sainte Anne. Konserten var en del av Festival Gloriana, en musikkfest med arrangement i de små kapellene i distriktet. Det var Bach på programmet. En på cello og en på fiolin bytta på å spille. Da konserten var ferdig og applausen la seg, dro de til med ekstranumre, duetter. Det ene etter det andre, til stor begeistring for de frammøtte. Og applausen ville ingen ende ta, for ekstranumrene var det flotteste på hele konserten. Artig og fin opplevelse.

I påska, som i Norge, spiser franskmennene mye eggretter, omeletter og paier. Egg symboliserer at fasten er over, og det er tid for festmat etter fasten.

1. og 2. påskedag samles familiene til store måltider, og lam er brukt i mange påskemåltider, feks lammelår. Til dessert serveres ofte terter, kaker og andre godbiter, gjerne noe med sjokolade.

Vi spiste middag på La Voute med norske venner på påskeaften. Godt og rimelig. Og hyggelig.

SYKKELTURER

er på programmet så sant det er vær til det. Denne uka har vi sykla til:

.. Aups. Vi hadde egentlig tenkt oss på forlengelsen av Euro velo 8 til Sillans, men tok feil vei i rundkjøringen. Det ble mange bakker opp. Premien var lunsj. Og nesten bare nedoverbakker tilbake.

.. Cotignac for å bestille bord til sykkelgjengen og for å lete etter b&b vi skal ligge på siden det ikke er plass til oss på La Licorne. Vi fant det til slutt, men det så veldig lukket ut. Men det blir sikkert bra. Og så ble det piknik på torget før returen via Entrecasteaux, St Antonin.

..Tourtour for å sjekke eggfestivalen. Også mange bakker opp, og det motsatte tilbake.


..Draguignan for å klage på skatten, deretter via «vigne à velo» til Les Arcs, og innom sykkel butikken i Vidauban for å reservere elsykkel.

.. diverse andre kortere ruter

VÆRET

har vært fint denne uka. Vi bytta ut vinterdynene da nattetemperaturene økte fra 4 til 10-13. Dagene tryller fram nesten bare sol og 20 grader. Skikkelig væromslag altså.

Naturen er vakker med lilla Judastrær, blåregn, gule busker, røde valmuer og blå iriser. Vinstokkene står ennå ganske nakne, men noen steder strutter de med ørsmå grønne blader og forsikrer alle at det blir vin i år også.



Hjertet fylles med takknemmelighet, samtidig som vi føler avmakt over for det som skjer på Sri Lanka. Over 290 døde så langt. Og tidligere i uka brant det i den franske nasjonalhelligdommen Notre Dane de Paris.

En menneskelig tragedie, og en sterk skadet kirke. Det er en påske vi aldri vil glemme.



Høstferie, del 2

Dagboksnotater 2018 Posted on 02 Nov, 2018 15:08

TUR TIL LUBERON
Alle Frankofile kjenner til forfatteren Peter Mayle, en engelskmann som slo seg ned i landsbyen Ménerbes i Luberon. Derfra skrev han flere bøker om livet på landet i Frankrike. Han pådro seg franskmenns vrede ved beskrivelse av byråkrati og dårlige håndtverksjobber, og ble nedrent av «kjente» som ville komme på besøk. Anbefales!

Luberon er et fjellmassiv sentralt i Provence. Det består av to fjellkjeder, Store og Lille Luberon. Dalen i mellom inneholder flere landsbyer og jordbruksland. Det kommer mange turister hit, særlig på sommeren for å besøke det vakre området og de sjarmerende landsbyene.

Vi hadde aldri vært i dette området før, så vi putta syklene i bilen og kjørte av gårde, tidlig en lørdagsmorgen for å få med oss det berømte markedet i Apt. Her kunne du få kjøpt det meste. Mat og klær og ting og tang. Og lavendel.

Denne dagen brukte vi på å sykle en rundtur om sjarmerende Bonnieux, hvor vi også spiste lunsj. Fint terreng med vinmarker, deretter skikkelig opp og ned, og vi fikk bruk for alle gira!

Vi hadde bestilt overnatting på Le Couvent, en maison d’hotes, i Apt, litt i utkanten av gågatene. Det var et ombygd kloster med store rom, svømmebasseng og hage. Om morgenen spiste vi deilig frokost i et vakkert rom.

På rommet var det en minibar hvor du kunne forsyne deg med drikke og putte på så mye penger du syns det var verdt. I gangen nede var det også: ta-selv-vin og putt på euro i luka. Kjekt hvis du ble tørst etter middagen om kvelden, for alt stenger jo tidlig. Til og med på lørdag var alt stengt etter kl 10.

Apt er absolutt verdt et besøk, med smale gater og en vakker kirke.

Søndag var det like fantastisk vær, og vi hadde valgets kvaler på hvor vi skulle dra, og hvilke landsbyer vi skulle besøke.

Vi kjørte først til Gordes som ligger utrolig til på en åsrygg. Hovedseverdigheten i byen er slottet som ligger i sentrum. Alle bygningene i Gordes er laget av stein og terracottatakstein. Ingen gjerder er tillatt, bare steinmurer. Alle kabler er nedgravd, og gatene er stenlagt. Fantastisk utsikt fra byen, og mot byen. Siden vi var utenom sesongen, var det lite turister.
Like ved Gordes, ligger Village des Bories som er et utendørs museum med ca 20 steinhytter. Disse hyttene er tørrmurt, altså uten mørtel mellom steinene. Disse hyttene ble mest brukt til landbruksformål. Forskerne er usikre på hvor gammel teknikken er, og hvor gamle hyttene er, men gamle er de, og steinhyttene er blitt brukt helt opp til det 19. århundrede. Området ligger ikke langt fra Gordes og er absolutt verdt et besøk!


Planen var nå å dra innom Ménerbes. Det rakk vi ikke. Vi dura videre til Lourmarin, en landsby lengre sør, som vi hadde fått tips om. Rett på utsida av landsbyen fikk vi parkert. Og spist. Like før lunsjserveringa stengte.

Deretter var vi klare for nok en sykkelrundtur, men dessverre hadde sykkelen til Anders punktert. Og pumpa funka ikke. Det var synd, for været var like strålende vakkert! Da var det bare å kjøre hjem igjen. Men først tok vi en rundtur i landsbyen. Veldig fin, og veldig mange turister.


Vi kommer helt sikkert til å ta flere turer til Luberonområdet. Her er det mange flere landsbyer med særpreg å besøke.

SYKKELVEIER
er det ikke så mye av i området rundt Lorgues. Men det kommer seg! Euro velo 8 er nå utvida videre nordover mot Sillans-de-la-Cascade. Vi mener at vi så sykkelsti enda lengre nord da vi kjørte til Luberon, men vi har ikke fått verifisert det.

«Vigne à velo» som har gått fra Les Arcs til Saint Roseline, er nå utvida nordover til Draguignan! Det er også planer om å knytte sammen Euro velo 8 og «Vigne à velo». Bra!

SOSIALT SAMVÆR
er alltid hyggelig. På bouleplassen, på onsdagspromenaden, på aperitif, på middag til nabo og andre nordiske venner. Takk og pris for alle sammen.

Vi tok en utflukt til «Autour du vin», vinmessa i Draguignan. Der kjøpte man et glass for fem euro som man brukte til å gå rundt for å smake på de ulike vinene. Smart opplegg. Vi taua hjem med alle fargene til Rabiega.

BELLEVUE
Vi har ikke så stor hage, men likevel er det mange busker og trær som må kuttes og beskjæres. Ikke minst oliventreet. Anders gikk amok, og det ble bilen full av hageavfall!


INONDATION: REGNVÆR

På slutten av oppholdet kom det fryktelig regnvær, i flere omganger, i Var. Elver rant over sine bredder i Trans, kjempehøye bølger kasta seg over gatene ved kysten, og veier ble stengt pga vannmassene. Butikkene stengte, og skole og barnehage ba foreldrene hente barna tidlig. I Lorgues var det mye vann i gatene, men ellers greit. Var Matin var full av beskrivelser, bilder og videoer av «inondationen».

På avreisedagen var det heldigvis opphold igjen, og Bengt kjørte oss til stasjonen. Lunsjstopp i Antibes som vanlig. 2 x KLM, shuttlebuss, tog og sykkel, og vi kom hjem uten å bli våte.

På tross av dårlig vær på slutten, husker vi de gode opplevelsene, på sykkel i det vakre landskapet, blant vinmarkene og oliventrærne.


Og all god mat og drikke, hjemme hos folk og på restaurantene. Ikke minst moules au curry på La Mariniere, på havna i Frejus. Med rosévin til, så klart.



Høstferie, del 1

Dagboksnotater 2018 Posted on 18 Oct, 2018 17:21

Tidlig om morgenen på bursdagen til Anders, dro vi som vanlig av gårde, fra Torp via Schipol til Nice. Vi lurte på om det ble noen gratis sjampis fra flyselskapet. Men nei. Bobler hadde vi dagen før, til lunsj for venner i heimen i Sandefjord. Det får holde.

VILLEFRANCHE

I år hadde vi lagt inn to overnattinger i Villefranche hvor vi bodde på Hotel Provencal etter anbefaling fra Lisa. Der var det helt topp, med kort avstand til gamlebyen og stranda.

Da ble det bursdagslunsj der før vi dro til hotellet. Deilig omelett med tilbehør.
Været var fantastisk: 27 i lufta, og 23 i havet. Dagen etter gikk vi kyststien rundt Cap Ferrat. Bad og lunsj underveis. En super tur på et par timer som anbefales!
På ettermiddagene vandra vi rundt i byen, og om kvelden stappa vi god mat i magen.
Fredag morgen var det tog til Les Arcs hvor Bengt sto klar og kjørte oss opp. Takk!

FEIRING AV ANDERS MED NORDISKE VENNER
var satt til lødagen. Fredag taua vi rundt og bestilte 3 kaker hos bakeren (to ekstra brett med porsjonskaker ble kjøpt fra Intermarché for å ha på lur) og 25 pizza fra L’Italienne. Fire bokser med vin og 100 øl sto klart. Vi håpa det var nok.

Lørdag ankom gjestene til bobler kl 18, og kl 19 var det klart for pizza og drikke. Seinere ble det kaker og kaffe. Folk satt ute og inne. Og stemningen var god. Om det var nok mat og drikke? Jepp. Anders kan glede seg til nok av snacks, øl, kaker og pizza. Det holder garantert til hele ferien. Fryseskap er en utmerket oppfinnelse.


BELLEVUE
er en herlig plass! Men etter 13 år er det stadig noe som må repareres eller byttes. Vi har hatt problem med varmtvannstanken i hele år. I våres prøvde vi å få en rørlegger fra et firma ved kirken til å komme. Men han kom aldri. Nå prøvde vi Brumiclim – det var de samme som løfta bilen på plass i september. Vi besøkte kontoret på morgenen, fikk beskjed at han kom ca kl 14. Og det gjorde han! Bytta noen deler og fiksa problemet. Hurra for Brumiclim!

Det ble meldt fra leietakerne at steikovnen var gått i stykker. Og det stemte. Da var det å troppe opp på Darty for å bestille ny. Der var det tidenes beste selger som med stor overbevisning fikk prakka på oss butikkens dyreste ovn + en ekstra forsikring på 1000 kroner… bare tull. Men da satser vi på at vi har steikovn som varer så lenge vi lever.

SOSIALT SAMVÆR
– hyggelig og deilig lunsj hos Rita og Leif, med etterfølgende boulerunde. Alltid stas.
– fredagsboule med svenskegjengen, med finner og dansker og nordmenn
– deilig lunsj på Park etter sykkelrunde Martinette, Le Thoronet, Saint Antonin, med Bengt. Inger og Margauax ble med på lunsjen
– onsdagspromenad, en flott tur på landet med 10 personer og tre hunder, og Inger lede an. Vi satser på at det blir en onsdagsgreie!
– foodtruckfestval på Ch de Berne, sykkel opp bakveier, og deretter er det å gå rundt for å velge seg mat til lunsj. Der traff vi også på flere fra boulegjengen og hadde en hyggelig lunsprat


PROVENCETRÅKKEN
Turene er over for i år. Vi har hatt syklene til service i Carcès, og en ny sykkel er innkjøpt, en damesykkel. Damesykler er vanskelig å få tak på, det er VTT, racer og elektrisk som tilbys. Men denne så riktig fin ut, og blir sikkert populær for sykkelturenes godt voksne damer.
SYKKELTURER
er stadig på programmet, så sant det er vær til det. Vi fikk med oss en tur til Sainte-Raphaël, med innlagt bad og lunsj.


Dersom det regner, som det har gjort en del i det siste, blir det trim opp alle trappene til byfjellet. Nå meldes det bedre vær, og vi er klare for nye og gamle ruter.

Halve ferien er gått allerede. Det går fort, og vi må nyte alle øyeblikkene.



Provencetråkkens høsttur

Dagboksnotater 2018 Posted on 14 Sep, 2018 16:38

10 dagers opphold for å gjennomføre PROVENCETRÅKKENS HØSTUR er unnagjort.

Turen begynte som vanlig med sykkeltur til flyplassen 4.15, i nydelig høstvær. Vi kom av gårde på tida, landa da vi skulle på Schipol, og Kirsti strena rett til Starbucks for å hyle nedpå nok koffein for å våkne. Men så ble vi to timer forsinka ut, og dermed landa vi akkurat for seint for både bussen, og det første toget. Men pytt, så sant det ikke er streik, går det alltid et tog. Snille Steen henta oss i Les Arcs, og så var vi plutselig i Bellevue igjen. Herlig.

Tre dager med de siste forberedelsene til turen, pluss litt gartnerarbeid.

Sju blide damer ankom litt på overtid, men det ble tid til både litt mat, drikke, og tur til Chapelle de Roseline.

Derfra gikk det bare superfort med sykling, omvisning, kafebesøk og middager. Damene var humørfylte, pent antrukne, ukompliserte og hyggelige å være sammen med. Og så hadde de noen skikkelig tunge kofferter som måtte bæres opp mange trapper. Så der lærte vi nok en ting at vi må huske å si i fra om at deltakerne ligger på små hoteller og b&b uten heiser og pikkoloer.

Vi var innom Abbaye de Thoronet. Ingen ville synge denne gangen, men derimot ble damene «forelska» i kunsteren bak neste utstilling i dormitoriet, det var en av de kjekkeste mannfolka de hadde sett på lenge.


Nytt denne gangen var omvisning på Ch de Saint Martin, søndagen. Det ligger vakkert til, litt fra hovedveien. Det viste seg at en ansatt var syk, så det ble litt forkorta versjon vi fikk. Film ble det, og vinsmaking ble det av seks viner.

Nytt overnattingsted i Cotignac, b&b midt i byen, vakte stor begeistring. Deltakerne hadde alle rommene, og alle rommene var forskjellige. Et dypp i bassenget er alltid deilig etter sykkelturen, og frokost ble servert ute, i morrasola.

Piknikene var et høydepunkt, været var strålende, maten var god, og omgivelsene var vakre.

Siste sykkeldagen gikk til Ch de Berne for lunsj. En deltaker slet med bronkitt og fikk skyss med bilen. Avslutningsvis er det musserende og kake i Bellevue. På vei tilbake gjorde Kirsti det kunststykke å rygge over en liten mur og kom verken fram eller tilbake.

Men hvem dukka opp da? Jo noen skikkelig hyggelige karer fra Brumlicim, som ringte etter enda flere karer fra samme firma, og så løfta de i kor bilen på plass på veien igjen. Gjett hvem som var glad da og kyssa rundt på mannfolka.
Fredag var det hjemreise, minibussen kom, og klemmer ble utdelt. TAKK for at dere ville sykle sammen med oss. Det var en fornøyelse hele veien.

Da var nok en tur med Provencetråkken gjennomført, med gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Første tur i 2019 er fulltegna og overnattinger bestilt. Fremdeles ledig på de to andre turene.

https://syklingprovence.wordpress.com/

FREDAGEN gikk med til rydding og rengjøring, men også tur på sykkel, opp bakveier til Flayosc, demi på torget, og tilbake forbi cascaden i Sauve Clare, som er «restaurert».

Dagen før hjemreise altså, og været er fremdeles fantastisk. Skikkelig sommer. Vi rakk også et bad i bassenget, som holdt 25 grader.

Nå er det snart tid for middag med reserven, som sa seg villig til å steppe inn hvis det skjedde noe med reiselederne. Det gjorde det heldigvis ikke.

Vinhøsten er i gang, men mye henger fremdeles på vinstokkene. Tenker det blir nok vin til oss neste år også.



« PreviousNext »